- Mindre tvang med kortere vei til hjelp
Folk flest gir bred oppslutning om å benytte tvang i psykiske helsevern dersom pasienter er en fare for seg selv eller andre. Samtidig er det en klar oppfatning at tvangsbruken ville ha vært mindre med mer tilgjengelig hjelp.
Det fremgår av den landsomfattende, representative spørreundersøkelsen Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling, som Respons Analyse har utført på vegne av Norsk psykiatrisk forening, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund.
Ja til tvang i nødsfall
Undersøkelsen viser at det er betydelig oppslutning om å bruke tvang i psykisk helsevern under gitte situasjoner, både for å gi behandling og for å beskytte den syke mot seg selv eller omgivelsene sine.
- Mellom 80 og 90 prosent mener at utredning og behandling mot pasientens egen vilje kan være nødvendig.
- 92 prosent er helt eller delvis enig i at tvang er nødvendig for å beskytte andre mennesker mot fare og overgrep.
Respondentene er helt eller delvis enig i at tvang er nødvendig dersom
- Et familiemedlem gir uttrykk for å ville ta sitt eget liv og en selv ikke klarte å håndtere situasjonen (93 prosent).
- Et familiemedlem utvikler en psykose, og motsetter seg undersøkelse eller behandling (90 prosent).
- Nære slektninger med demens gjør ting som er en fare for dem selv og omgivelsene (85 prosent).
- Unge mennesker som ruser seg, utvikler alvorlige psykoser (88 prosent).
- Dersom en selv på grunn av psykisk lidelse, ikke evner å ta ansvar for seg selv (96 prosent).
Kort vei til hjelp = mindre tvang
Respondentene oppfatter en klar sammenheng mellom omfanget av tvangsbruk og tilgjengelighet til hjelp.80 prosent av respondentene er helt eller delvis enige i påstanden «det ville vært mindre tvang i psykisk helsevern dersom det var enklere å få hjelp». Dette tyder på at folk ønsker en enda større satsing på et psykisk helsevern med lavterskeltilbud som det er lett å oppsøke i nærmiljøet, noe som er i tråd med myndighetenes strategi.
Fagsjef Anders Skuterud i Psykologforeningen sier holdningene er i tråd med behovet for å utbygge et helsetilbud som trer i kraft lenge før en mild eller moderat lidelse har utviklet seg til noe langt mer alvorlig.
- Nøkkelen er et lett tilgjengelig psykisk helsetjenestetilbud i 1. linjen, gjerne i form av et ”helsesenter for alle” der psykologen har en naturlig plass og er samlokalisert med fastlegen.
Han sier at dagens helsetilbud til folk med psykiske plager nærmest er basert på at du skal bli veldig dårlig før du får skikkelig hjelp.
- Målet må være tidlig hjelp med lav terskel for å forhindre negativ sykdomsutvikling.
Begrenset tillit
Folk har moderat tillit til at helsehjelpen som alvorlig psykisk syke får er tilfredsstillende. Bare halvparten av de spurte mener at kompetansen hos helsepersonell innen psykisk helsevern er god eller svært god.
- Bare 32 prosent har svært stor eller stor tiltro til at nødvendig helsehjelp er innen rekkevidde i 2009. Samtidig er dette en betydelig stigning fra kun 19 prosent i 2003.
- Kun 31 prosent er helt eller delvis enige i at media gir et riktig bilde av psykisk helsevern i Norge.
Kontaktpersoner:
- Anders Skuterud (fagsjef i Psykologforeningen), mobil: 920 85 485, e-post: anders@psykologforeningen.no
- Jan Olav Johannessen (leder i Norsk psykiatrisk forening), mobil: 909 98 595, e-post: jojo@sus.no
- Unn Hammervold (leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleiere), mobil: 909 36 740, e-post: unnhvold@online.no
Last ned presentasjon av undersøkelsen Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling.
Last ned Psykologforeningens kommentarer