Gir konkurransesamfunnet skylden for vold blant unge
I konkurransesamfunnet øker risikoen for voldskriminalitet fordi de på bunnen kopierer den dominerende kulturen, en kultur av hensynsløshet. Det skriver psykolog Arne Klyve i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, som setter ungdomsvold på dagsorden i juniutgaven.
Skal vi forstå voldsutviklingen, må vi gå til samfunnets toppsjikt og maktforholdene der, mener Klyve. ”I disse sjiktene normaliseres en kultur av brutalitet og hensynløshet”, påpeker han i artikkelen ”Vold blant unge”.
I konkurransesamfunnet, prestasjonssamfunnet, markedssamfunnet gjelder ”den sterkestes rett”. I dette samfunnet viser de på toppen at de har minimale bekymringer for velferden til de som befinner seg på bunnen, hevder Klyve som til daglig jobber som undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og i 2009 utga boken Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet.
Han mener skeivfordeling er et kjerneproblem og påpeker at ulikhetene i Norge siden 2003 har skutt fart, og at de er vesentlig større enn for andre nordiske land.
For å motvirke vold blant unge, må velferden fordeles så jevnt som mulig, konkluderer han.
Grensesetting utløser vold
Vold i institusjon for ungdom med alvorlige psykiske lidelser utløses ofte av verbal og annen type korreksjon fra behandlingspersonalet. Personal som jobber med psykotisk ungdom, trenger derfor mer kunnskap om hvordan de skal setter grenser og korrigere atferd.
Funnene fremkommer i en unik undersøkelse av en landsdekkende spesialavdeling for ungdom med alvorlige psykiske problemer i Norge. Resultatene bekrefter internasjonal forskning som viser at ungdom med voldelige erfaringer lettere svarer med vold når de havner i følelsesmessig frustrerende og uoversiktelige situasjoner.
Allerede etter andre eller tredje voldelige utagering antydes et atferdsmønster som peker mot systematisk voldsbruk. Forskerne Per Olav Næss og Inge-Arne Teigset mener derfor det er nødvendig å rette særlig oppmerksomhet mot de få pasientene som har mer enn to-tre voldelige utageringer.
- De to forskerne fant ingen sammenheng mellom voldsutøvelse før og under institusjonsoppholdet, noe som står i skarp kontrast til funn blant voksne pasienter.
- De fant en tydelig sammenheng mellom voldsepisoder og personalets korreksjonsatferd.
- Ble pasienten fysisk og følelsesmessig mishandlet i oppveksten, økte sannsynligheten for vold i institusjonen.
Teigset og Næss påpeker eat svært få pasienter står bak et høyt antall voldsepisoder.
Heller psykologi enn piller til eldre
Eldre smertepasienter har bedre effekt av psykologisk behandling enn av medisiner på lengre sikt. Det viser doktogradsarbeidet til Linn-Heidi Lunde, Smerteklinikken ved Haukeland sykehus. Hun mener fagfolk undervurderer utbyttet eldre mennesker kan ha av psykologisk behandling. I sin avhandling viser hun at eldre smertepasienter kan ha god nytte både av kognitiv terapi og behandlingsmetodikk basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness).
Lunde tar til orde for en holdningsendring hos helsepersonell. Kanskje særlig hos fastlegene, som først møter pasienten. Men også hos psykologene, i den grad de jobber i førstelinjen.
- Eldre er mer nysgjerrige, åpne og fleksible enn vi tror, sier hun.
Tøffest i hodet, tøffest i løypa
Personer som skårer høyt på målinger av såkalt psykologisk hardførhet, er mest motivert for tøffe fysiske påkjenninger. Det viser en studie der forsøkspersonener var soldater i Sør-Varanger. Soldatene gjennomførte en åtte dager lang vinterøvelse. De som opplevde stor grad av mestring, kontroll og involvering klarte skimarsjen bedre enn soldater som opplevede det motsatte.
Funnene kan vise seg nyttige i forbindelse med rekruttering av personell til krevende yrker, skriver forskergruppen som står bak studien.
Les også lederen: Statsministeren må på banen!