Akershus-kommuner kutter i tilbud til psykisk syke
Personer med psykiske lidelser blir taperne hvis Skedsmo 3. mars vedtar å kutte i kommunens psykiske helsetilbud slik budsjettforslaget for 2010 legger opp til. Lørenskog har allerede brukt sparekniven på tilsvarende tjenester til barn og unge. Kuttene skjer i strid med rikspolitiske signaler og faglige anbefalinger, heter det i denne pressemeldingen fra Psykologforeningen og Mental Helse.
– Lokalpolitikerne driver et høyt spill når de nå hever terskelen for hvem som skal få psykisk hjelp. Barn og unge er ekstra sårbare hvis veien til hjelp blir for lang. Settes hjelpen inn for sent, kan tilstanden forverres, og i verste fall bli invalidiserende.
Det sier Akershus-tillitsvalgte i henholdvis Mental Helse og Norsk Psykologforening, Gunnar Singstad og Arne Holen.
Færre får hjelp
De er dypt bekymret for konsekvensene av at Skedsmo nå forelsår å kutte en stilling i Psykisk helseteam. En reduksjon vil føre til at terskelen for hvem som skal få hjelp heves, slik at færre får hjelp, eller ved at de som får hjelp i fremtiden får dette i mindre omfang enn før. Helseteamet bistår også etterlatte, vitner m.m. når akutte hendelser som for eksempel drap, selvmord, grovt ran, ulykker og brå død rammer familier og nabolag.
Lørenskog har allerede kuttet i sitt psykologiske lavterskeltilbud og nye kutt kan være aktuelle.
- Nedtrapping er noe vi har fryktet, etter Opptrappingsplanens slutt, og de øremerkede midlene forsvant. Vi får også meldinger fra flere stedet i landet om tilsvarende nedskjæringer, sier de.
Etterlyser lovfesting
Både Lørenskog og Skedsmo bygget opp sine psykiske helsetjenester med midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble avsluttet i 2008. De to kommunene har fremstått som pionerer og høstet anerkjennelse for sitt forebyggende innsats for barn og unge med psykiske lidelser. Nå rigges altså dette arbeidet ned.
Flere kommuner har kuttet i det psykiske helsetilbudet etter at de øremerkede midlene forsvant da Opptrappingsplanen opphørte. Det er bakgrunnen for at både brukere og fagutøvere nå tar til orde for å lovfeste psykisk helsehjelp i kommunene.
- I dag er det en selvsagt plikt for kommunene å yte somatisk helsehjelp. Det svært gledelig hvis denne plikten utvides til også å omfatte dem som har psykiske lidelser, en av våre største folkesykdommer, sier Singstad og Holen.
Innsparingspotensial
De viser til at kuttene i Skedsmo og Lørenskog strider både med overordnete politiske signaler og faglige anbefalinger:
- Samhandlingsreformen gjør kommunene til en krumtapp i det forebyggende helsearbeidet.
- Statens folkehelseinstitutt mener Europas dyreste sykdom, depresjon, lar seg forebygge, og at innsparingspotensialet er flere milliarder kroner bare i Norge.
- Flatøutvalget som har utredet bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, foreslår et lovverk som pålegger kommunene å ha tilbud om psykisk helsearbeid og en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene.
Representantene for Mental Helse og Norsk Psykologforening mener uførestatistikken underbygger behovet for forebyggende innsats: Mer enn halvparten i gruppen uføretrygdete under 40 år, er trygdet på grunn av psykisk lidelse. En fjerdedel har aldri fått hjelp.
- Nå ser vi at det ikke nytter med gode ønsker om kommunal innsats. Derfor må retten til psykisk helsehjelp lovfestes, sier Singstad og Holen.
Denne pressemeldingen er ogå sendt til Helse- og omsorgskomiteen og Akershus-benken på Stortinget.
Akershus-kommuner kutter i tilbud til psykisk syke
10. februar 2010 20:56:45
ivar ørstavik