Trenger Psykologforeningen en selvdømmeordning?
I løpet av de siste ti årene har vi blitt dobbelt så mange psykologer i Norge, mens antallet klagesaker til Fagetisk råd (FER) har holdt seg stabilt med rundt 30 saker i året. Antall advarsler fra Helsetilsynet, eller tap av autorisasjon, har også vært stabilt i den samme perioden. Det er positivt at antallet alvorlige brudd ikke øker proporsjonalt med økningen av antall psykologer. Når det gjelder de alvorlige sakene, må vi likevel ha en nullvisjon. Det er flere grunner til at antallet alvorlige saker har gått ned, og her spiller den selvpålagte kontrollen gjennom profesjonens egen fagetikk en viktig rolle.
For psykologer er det ofte en stor belastning å bli innklaget til FER, selv om FERs sanksjonsmuligheter er svært begrenset. Den som klager opplever å vært utsatt for noe som strider mot deres rettferdighetssans. Noen oppgir at motivet for å klage er at dette ikke må hende igjen. FER får ofte tilbakemeldinger fra både klager og innklaget om at klagebehandlingen oppleves som nyttig og rettferdig. Dette uavhengig av hvem av partene som har fått medhold.
Det skjer også at FERs vedtak blir kritisert. Den som ikke får medhold i sin klage kan mene at psykologer tar parti med sine egne så lenge ”bukken passer havresekken”. På den annen side kan psykologer som blir ”dømt” stille spørsmål ved rådets fagetiske kompetanse. I begge tilfeller må vi stille spørsmål ved om FERs vurderinger er i tråd med etiske prinsipper og vurderinger. Medlemmene i Fagetisk råd er valgt av medlemmene i foreningen for å utøve kvalitetskontroll og selvdisiplinering. Da er det viktig at gjeldende verdier innenfor psykologers virksomhetsområde er kjent. Endringene i samfunnet og faget, psykologers oppfatning av egen yrkesrolle og nye allmennetiske verdier påvirker hele tiden innholdet i fagetikken. Våre etiske prinsipper er oppdatert flere ganger, sist i 1998. De er ikke statiske og må hele tiden endres og utvikles i takt med utviklingen på ulike samfunnsområder.
Statlige klageorganer, som Helsetilsynet og Helsepersonellnemnda, bidrar til å trygge rettssikkerheten både for pasienter, brukere og helsepersonell. Alvorlige klager som innebærer brudd på helselovgivningen behandles her. De fleste klager på psykologer rettes imidlertid ikke til myndighetene, men til Psykologforeningen. Dette gir oss mulighet til å korrigere psykologers yrkesutøvelse før det skjer en skade som innebærer juridiske brudd.
Det gis ikke noe fasitsvar på alle fagetiske spørsmål. Det er mange meningsberettigede både innenfor og utenfor psykologenes rekker. Men til syvende og sist er det psykologene selv som er ansvarlig for de grensene som trekkes, for hva de finner fagetisk forsvarlig. I Norge er det en lang tradisjon for at det er profesjonen selv som definerer standarden for psykologers virksomhet. Det forplikter og derfor har vi også valgt en selvdømmeordning som gjør at våre brukere stoler på at vi også kan håndtere klager på en rettferdig måte. Den tilliten må vi ta vare på.

Kommentarer
Trenger Psykologforeningen en selvdømmeordning?
15. februar 2010 18:23:33
Brita Hunskaar