Kutt for barn og unge etter Opptrappingsplanen
Publisert: 16.02.11 -
Sist endret: 17.02.11
Av: Per Halvorsen
Antall årsverk innen psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene gikk ned med seks prosent fra 2008 til 2009, året etter avslutningen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det fremgår av statistikk fra Helsedirektoratet.
Nøkkeltall for helsesektoren er Helsedirektoratets årlige statusrapport om utviklingen i helsesektoren. Rapporten gir klar beskjed blant annet om konsekvensen av at de øremerkede midlene til psykisk helse i førstelinjen forsvant med avslutningen av Opptrappingsplanen.
Første året etter at opptrappingsperioden utløp, gikk den samlede innsatsen i kommunene ned med 3,3 prosent.
For barn var reduksjonen seks prosent, for voksne 2,4 prosent.
”Dette har negative konsekvenser for forebyggende arbeid innen psykisk helse blant
barn og unge”, heter det i rapporten.
- Helsedirektoratets rapport understreker hvor viktig det er med lovfestet plikt til å yte psykiske helsetjenester for å unngå kutt når budsjettene blir trange, sier fagsjef Anders Skuterud i Norsk Psykologforening.
Bare cirka tre prosent av kommunenes helsekostnader benyttes til arbeid på helsestasjoner, skolehelsetjenester og annet forebyggende arbeid. Andelen har vært stabil i perioden fra 2005 til 2009, til tross for helsemyndighetenes satsning på forebygging.
- Myndighetene har en betydelig vei å gå hvis de mener alvor med å ville satse på forebygging og tidlig intervensjon, slik de lover gjennom Samhandlingsreformen, understreker Skuterud.
Nøkkeltall for helsesektoren gir også en klar indikasjon på variasjoner i forskningsaktivitet mellom psykisk og somatisk helse. I 2008 var kostnadene til FoU-aktivitet innen psykisk helsevern bare drøyt halvparten så stor som kostnadene for tilsvarende aktivitet innen somatisk virksomhet. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling var den bare en fjerdedel.
Kommentarer