Målbeskrivelse av spesialiteten klinisk barne- og ungdomspsykologi

Innledning

Måldokumentet bygger på Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og Utfyllende bestemmelser for fordypningsområde klinisk barne- og ungdomspsykologi. Måldokumentet gir utfyllende beskrivelser og har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med fordypningsprogrammet.

Målbeskrivelsen er:

• Retningsgivende for psykologer i spesialisering.
• Ligger til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning og praksis.
• Rammen for de interne og eksterne fordypningsprogrammer som godkjennes innenfor spesialiteten i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

1 Beskrivelse av faget

1.1 Definisjon

Klinisk barne- og ungdomspsykologiarbeid har som mål å fremme psykisk helse hos barn og unge og sørge for at de får de beste tilgjengelige psykiske helsetjenestene. Spesialisten anvender den beste tilgjengelige psykologiske kunnskapen om normalutvikling og patologiutvikling hos barn og unge samt sin kliniske ekspertise i møte med barn og unge og deres familier. Barn og unges kontekst, egenskaper, kultur og preferanser utgjør også grunnlaget for spesialistens praksis. Intervensjonsarbeidet utøves gjennom forebygging, utredning og behandling.

1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde

Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har oppgaver på forskjellige tjenestenivåer som kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester, statlig kompetansesentra og statlig barne-, ungdoms- og familievern. De mest vanlige arbeidsoppgavene er planlegging, utredning og behandling av barn/ungdom og deres familier. Psykologspesialistene veileder, konsulterer og gir råd til andre faggrupper som leger, lærere, helsesøstre, sosialarbeidere og miljøpersonale. Psykologspesialister vil kunne inneha lederfunksjoner innenfor nevnte tjenesteområder. I følge Psykisk helsevernloven kan psykologer som er spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi ha vedtakskompetanse.

1.3 Spesialistutdanningens målgruppe

Psykologer med norsk autorisasjon og fullført innføringsprogram.

2. Læringsmål for spesialistutdanningen

2.1 Generelle læringsmål

Spesialistutdanningen skal integrere teoretisk kunnskap om spesialområdet klinisk arbeid med barn og unge og deres familier med klinisk ekspertise i tråd med Prinsipperklæring for evidensbasert psykologisk praksis (vedtatt av sentralstyre i Norsk Psykologforening i januar 2007). Spesialistutdanningen består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. I praksis får psykologen anvende sin kunnskap og forståelse i forbindelse med planlegging, utredning, og gjennomføring av kliniske tiltak. Gjennom veiledning skal psykologen få forutsetning for å vurdere og bedømme ulike handlingsvalg. Kursene skal gi psykologen økt kunnskap og forståelse mens det skriftlige arbeidet skal utvikle og dokumentere integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi.

2.2. Spesifikke læringsmål

De spesifikke læringsmålene utgjør de kunnskapsmålene, ferdighetsmålene og holdningsmålene som utdanningen sikter mot. Oppnåelse av læringsmålene gir grunnlag for tildeling av tittelen Psykologspesialist med fordypning i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

2.2.1 Kunnskapsmål

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Det er et mål at psykologspesialistene til enhver tid er oppdatert på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for barn og ungdom. Kunnskapsgrunnlaget for psykologspesialistens virksomhet skal utvikles slik at prinsippene for utredning, kasusformulering, behandlingsrelasjon og intervensjon bygger på empiri. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom deltakelse på kurs, i praksis og veiledning samt ved lesing av anbefalt litteratur. Gjennom fordypningsområdet skal psykologene få økte kunnskaper om:

• avgjørende faktorer for gjennomføring av terapeutiske prosesser
• avgjørende faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner
• kartleggings- og diagnoseverktøy for vurdering av psykisk helsetilstand, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov hos barn og unge
• individuelle, kulturelle og kontekstuelle forskjellers betydning for behandlingen
• veiledere og behandlingsmanualer

Psykologen skal utforme en profesjonell og selvstendig yrkesrolle og da kunne:

• utvise evne til etisk vurdering, evaluering og forståelse av begrensninger i yrkesutøvelsen
• skape terapeutisk allianse med barn og ungdom og deres omsorgspersoner
• vurdere av psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov hos barn og ungdom
• gjennomføre terapeutiske prosesser, endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier
• bruke veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy egnet til den problemstilling de jobber med
• evne å samarbeide konstruktivt tverrfaglig og tverretatlig
• utvise evne til selvrefleksjon og evaluering
• ha forståelse for begrensninger i yrkesutøvelsen

2.2.2 Ferdighetsmål

Psykologspesialisten skal ha utviklet sine praktiske ferdigheter i møte med barn og ungdom og deres familier og kunne:

• gjennomføre utredninger og utarbeide diagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom
• ta kliniske beslutninger i sammensatte saker
• gjennomføre behandling og følge opp pasientens utvikling
• skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner
• anvende anerkjente endringsrettede individual og gruppeterapeutiske metoder tilpasset barn og ungdom
• samarbeide tverrfaglig og tverretatlig
• anvende tilgjengelige ressurser (for eksempel alternative tjenester) etter behov
• systematisere erfaringer
• begrunne kliniske tilnærminger
• formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper

2.2.3 Holdningsmål

Etter endt videreutdanning skal psykologen kunne utøve sitt yrke på etisk forsvarlig vis og være bevisst de etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med barn, ungdom og deres omsorgspersoner. Psykologspesialisten skal ha etisk bevissthet og utøve sin praksis ut i fra en anerkjennelse av pasientens rettigheter og menneskerettighetene. Det er avgjørende at psykologspesialisten er bevisst egne begrensninger i kunnskaper og ferdigheter, egne mestringsmønstre og egen forutinntatthet. Det er også nødvendig at spesialisten har bevissthet om den enkeltes personlige egenskaper, verdier og kontekst er i samspill med tilsvarende egenskaper hos pasienten.

3. Gjennomføring av fordypningsprogrammet i klinisk barne- og ungdomspsykologi

3.1 Beskrivelse av kursenes målsetting, innhold og metode

Kursene skal bidra til å utvikle psykologenes kunnskapsgrunnlag og kliniske ekspertise. Deltakerne skal oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på spesielle problemstillinger og utfordringer som knytter seg til arbeid med barn og unge. Gjennom forelesninger over relevante tema, drøfting av kliniske eksempler i gruppe og fordypning i litteratur skal psykologene utvikle sin dømmekraft, forståelse og handlingskompetanse.

Det er en forutsetning for at målsettingen med fordypningskursene nås er at deltakerne bidrar med egne erfaringer og kunnskaper.

3.2. Beskrivelse av målsettingen med veiledningen

Veiledet praksis skal legge til rette for utvikling og integrering av ny kunnskap, samt gi innsikt i ulike psykologfaglige metoders muligheter og begrensninger. Arbeid med barn, unge, familier og deres nettverk skal utgjøre rammen for læring av kliniske ferdigheter og gi økt forståelse av kompleksiteten i yrkesutøvelsen, bevissthet om ansvarsforhold i ulike samarbeidsrelasjoner og om egne begrensninger.

3.3. Beskrivelse av målsettingen med det skriftlige arbeidet

Det skriftlige arbeidet til spesialitetene skal dokumentere kompetanse ved å vise integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi. Det skal vise kandidatens evne til skriftlig kunnskapsformidling. Temaet skal være knyttet til og behandle problemstillinger fra klinisk barne- og ungdomspsykologi. Det skal ha karakter av et forsknings-, utrednings- eller faglig utviklingsarbeid. Viser for øvrig til reglement for skriftlig arbeid, (TNPF 2001, nr. 6).

4. Evaluering

Fordypningsprogrammet i klinisk barne- og ungdomspsykologi evalueres av kursdeltakere, gruppeledere, fagavdelingen i NPF og spesialistutvalg for klinisk barne- og ungdomspsykologi i NPF.

Problemstilling:

I hvilken grad har faglig innhold, læringsprosesser og ytre rammer hatt tilstrekkelig kvalitet og bygget opp under fordypningsprogrammets målsettinger?

Evalueringsmetoder

• Kursdeltakerne fyller ut et evalueringsskjema under hver kurssamling. Resultatene bearbeides i sekretariatet
• Kursdeltakerne benytter egendefinerte læringsmålene til å vurdere eget læringsutbytte under siste kurssamling
• Gruppelederne tilrettelegger for felles evaluering og refleksjon i gruppene under hver kurssamling
• Gruppelederne foretar underveisevaluering på hver samling
• Spesialistutvalget møter gruppelederne en gang pr semester
• Spesialistutvalget møter et representativt sammensatt Fagråd en gang pr år.
• Spesialistutvalget oppsummerer erfaringer og tilbakemeldinger og bruker disse i planlegging, vurdering og endring av fordypningssekvensen

5. Psykologens ansvar

Psykologer i spesialisering må selv sørge for å få opplæring i samtlige deler av fagområdet, delta aktivt i undervisningstilbud og bruke den nødvendige tid til videreutvikling av egne kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Psykologen plikter å sette seg inn i hva som kreves til spesialistutdanningen og hvilke regler som gjelder for godkjenning.

Psykologen har selv et ansvar for å undersøke om forholdene ved arbeidsstedet er lagt til rette med hensyn til tid, tjeneste- og erfaringsområder, slik at det egner seg som praksissted. Det kan være hensiktsmessig om psykologen tidlig i et ansettelsesforhold gjør avtale med sin arbeidsgiver om hva og hvordan hun/han kan få tilrettelagt arbeidssituasjonen for at aktuelle læringsmål kan oppnås.

Psykologforeningen kan gi råd med hensyn disse spørsmålene.