Min oppfordring er: Ikke vent til september! Det er nå kommunevalgprogrammene lages, det er nå partiene setter opp sine lister. Det er derfor nå du faktisk har størst innvirkning hvis du skriver et brev, ber om et møte med en politiker i nabolaget, eller engasjerer deg på andre måter for å få din stemme hørt.

Kampen om prioriteringene er hard. I årets valg har jeg en følelse av at mye kommer til å handle om eldre, sykehjem, verdighet og helse. Rett før valget vil antagelig Stortinget ha til behandling en ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Kommunene gis flere oppgaver; forebygging, behandling, og oppfølging, samtidig som spesialisthelsetjenesten i større grad skal bli en ”støttetjeneste” ved behov. At dette blir et viktig tema i valgkampen er jeg ganske sikker på.

Faren er imidlertid at debatten kommer til å handle om sykehus og fysisk helse. Dette har flere årsaker. En av de viktigste er at spesialisthelsetjenestens ”støttefunksjon” er vanskelig å få grep om når det er sykehusene som tar 90 prosent av pengene vi bruker på helse i Norge. Å prioritere oppbyggingen av sterke kommunale helsetjenester er åpenbart ikke lett. Spesielt fordi man ikke er like villig til å øremerke helsekroner til kommunen, når man eventuelt omfordeler dem fra spesialisthelsetjenesten.

I alt snakket er det lett å glemme at det faktisk er depresjon som er Norges dyreste lidelse. At det er depresjon som påfører flest i Norge sykmelding og tidlig og langvarig uførhet. Og at personer med psykiske lidelser lever 16 år kortere enn snittet, fordi de får hyppigere hjerte og karsykdommer enn andre, bl.a på grunn av medisiner de får. Og det er like lett å glemme at depresjon behandles best tidlig, aller helst så raskt at man kan intervenere før sterke negative tankemønstre har fått feste seg. Og at det er i kommunen dette bør skje.

Hva er så årsaken til at dette budskapet drukner i støyen? Det er selvsagt flere, men en viktig årsak er nok at personer med psykiske lidelser sjelden kan mobilisere til store fakkeltog for å oppnå større prioritet. Er du deprimert, har angst eller andre psykiske lidelser er noe av egenskapen ved disse lidelsene at man nettopp ikke kaster seg i gang med å arrangere demonstrasjoner eller underskriftskampanjer. Det blir ikke like lett å ta ordet i store forsamlinger, møter på Stortinget eller i kommunestyresalen for å fremlegge sin sak, eller skriver leserinnlegg og blogger. Noen gjør det selvsagt. Men det krever svært mye av dem, og de er i et fåtall. I det fakkeltogdemokratiet vi til tider har i Norge, og når man må tenke langsiktig og strategisk på å engasjere seg i god tid før valget for å nå frem, stiller de som har psykiske lidelser ofte med et handicap.

Jeg håper derfor at flere enn meg vil bidra til å sette psykisk helse øverst på dagsorden ved dette valget. Det er kommunene som sitter med nøkkelen til å bidra til en bedre psykisk helse for hele befolkningen. Og det er der det virkelig må satses for at man skal oppnå reell forebygging og tidlig intervensjon. I dag er det en ekstrem skjevhet i tilbudet man har i kommunen mellom fysisk og psykisk helse. Der det er selvsagt at man har en lege for å gi bred og god behandling for fysiske plager, har man ikke den samme kompetansen på plass for å avhjelpe de psykiske plagene. Derfor eksploderer bruken av antidepressiva, og køene til spesialisthelsetjenesten er bare økende. Slik kan det ikke fortsette!

Et allmennpsykologtilbud i kommunen bør være like selvsagt som en fastlege. Og som Kommunenes sentralforbund selv sier på sine nettsider så vet vi nå også at ”kvalitet i pleie- og omsorgssektoren ikke ensidig avhenger av flest mulig årsverk, men av at de som gir tjenestene har en god og bred faglig kompetanse”

Utvilsomt er dette også riktig i helse!

Så derfor er min appell; kjenner noen som har psykiske lidelser, som sliter med psykiske plager, eller føler du det er på tide med et bedre psykisk helsetilbud i din kommune, bli med å sette agendaen – fortell politikerne i din kommune at de må satse på psykisk helse. Fortell dem at å satse på høy kompetanse lønner seg – og gjør det NÅ! På valgdagen i september kan det være for sent!

Godt valg!