Undersøker effekten av kommunepsykologer

I siden 2008 har cirka 110 kommuner fått tilskudd til å bedre det kommunale psykiske helsetilbudet. Tilskuddet skulle gå til å øke psykologinnsatsen i kommunene. Nå skal altså ordningen evalueres etter oppdrag fra Helsedirektoratet.

AFI-forsker Ingebjørg Skarpaas sier at de to forskningsmiljøene skal se nærmere på hvordan modellene virker inn på samhandling, innhold og tilgjengelighet til psykisk helsehjelp. SINTEF skal i løpet av 2012 gjennomføre en spørreundersøkelse blant kommunepsykologene, både de som er ansatt på tilskuddsmidler og øvrige.

AFI skal undersøke hvilke spor de ulike modellene har satt i andre deler av kommuneorganisasjonen. Det skal skje gjennom en case-studie med to representanter fra hver av de fire organisasjonsmodellene. I denne delen av undersøkelsen vil oppmerksomheten først og fremst rettes mot aktører som leder og styrer kommunene, og mot profesjoner og tjenester som samarbeider med kommunepsykologen. Eksempler er kommunalsjef/helse- og sosialsjef, avdelings-/enhetsledere, kommuneoverlege, fastlege, ansatte ved helsestasjon, familiens hus, ved enhet for psykisk helse/rus etc.

Gjør psykologen en forskjell?

- Hensikten er blant annet å finne ut hva som er det nye etter at kommunepsykologen entret arenaen: Hvordan endrer tilbudet seg, har den forebyggende aktiviteten økt, hvordan jobbes det med brukerne og profesjonene? Har terskelen til psykisk helsehjelp blitt lavere etc., forteller Skarpaas

Å rette oppmerksomhet mot disse faktorene, skal danne utgangspunkt for en analyse av fordeler og ulemper ved ulike organisasjonsmodeller og kommunepsykologroller; blant annet hvordan psykologene kan fungere som brobygger mellom ulike deler av hjelpeapparatet i kommunen, og mellom første- og andrelinjetjenesten.

AFI har allerede laget en analyse av måloppfyllelse på bakgrunn av rapporter fra 67 av kommunene som mottok tilskudd i årene 2008 – 2010. Rapportene er beheftet med begrensinger fordi svært mange av kommunene har brukt tid på å rekruttere psykologer, og dermed har lite å rapportere om selve utøvelsen av psykologrollen. Flere av funnene gir imidlertid interessante indikasjoner:

Klinisk virksomhet=legitimitet

Langt de fleste av kommunepsykologene driver klinisk virksomhet der de møter klienten i en én-til- én-relasjon. De fleste i kombinasjon med veiledning av skole, barnehage foreldre etc. Noen få rapporterer også om systemarbeid, blant annet i form av deltakelse i stabsrettet arbeid som kommuneplanlegging e. l.

- Det kan virke som om både psykologene selv og omgivelsene forventer en eller annen form for tradisjonell klinisk virksomhet. Mye tyder på at dette er med på å gi kommunepsykologen legitimitet. I tillegg drives utstrakt veiledningsvirksomhet, forteller Skarpaas.

Hva skal jeg bruke tid på?

Hun sier det er en vedvarende utfordring og balansere tidsbruken mellom ulike oppgaver og krav.
- Situasjonen vil variere betydelig etter hvorvidt man er eneste psykolog i kommunen, eller rekrutteres inn i et allerede etablert miljø og sånn sett kommer inn som en som” topper” laget, sier Skarpaas.

Den hovedsakelige målgruppen som oppgis i måloppnåelsesanalysen er barn og unge 0 – 18. En kommune oppgir unge 13 – 23 som målgruppe, mens en kommune oppgir voksne som målgruppe. De fleste oppgir også at foreldre og par med barn inngår i målgruppen. To kommuner oppgir arbeid rettet mot klinisk behandling av gravide som mål.

Skarpaas stiller spørsmål ved om de fire modellene som er under utprøving i tilstrekkelig grad er tilpasset menns behov.
- Vi vet at menn i liten grad oppsøker fastlege, og med mindre de er med når barnet trenger hjelp, står de fare for å glippe unna. Kanskje vi må tenke mer kreativt hvis vi også vil fange opp menn i målgruppen, spør hun.

Fire modeller

Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Tilskuddet må brukes til etablering av nye psykologstillinger i kommunehelsetjenesten innenfor rammen av en av fire ulike organisasjonsmodeller: 1) samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunene, 2) psykologer i kommunale enheter for psykisk helsearbeid, 3) psykologer på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, 4) psykologer i familiesentre/ familiens hus.

Prosjektet så dagens lys i 2008 og foreslås videreført med 40 millioner kroner over stasbudsjett for 2012, noe som vil gi rom for blant annet 20 nye psykologer i 2012. Kommuner som ønsker å utvikle psykologtilbud i tjenester til eldre, vil bli prioritert.

Kommentarer