Sykefravær og pykiske lidelser:
Kan psykologene få ned sykefraværet?
Publisert: 13.01.10 -
Sist endret: 13.01.10
Av: Per Øystein Saksvik
Psykologens viktigste oppgave som sykemelder blir å vurdere om pasienten har godt av å være i arbeid og om arbeidet vil bidra til å gjøre pasienten frisk. Da kan psykologen være en viktig aktør som sykmelder og på sikt bidra til at flere vender tilbake til arbeidslivet. Det skriver professor ved Psykologisk institutt, NTNU, Per Øystein Saksvik i denne tredje artikkelen i vår serie om psykiske lidelser og sykefravær, der han tar til orde for aktiv bruk av ´jobbanalyse´.
Legg til kommentarer nederst på siden.
Det er fra myndighetshold blitt åpnet for at psykologer kan skrive ut sykmeldinger til sine pasienter som en prøveordning i to fylker fra 2009. Blir dette vellykket åpnes det for at ordningen kan bli permanent fra 2011. Bakgrunnen for endringen i sykmeldingspraksis ved å gi psykologer adgang til å sykmelde ligger i at myndighetene ser en mulighet for å ”redusere sykefraværet, gi kortere behandlingstid, flere arbeidsmuligheter og flere sykmeldte tilbake på aktive arbeidstiltak” (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, høringsnotat 10.04.08). Men hva tilsier at psykologene i større utstrekning enn legene skal få ned sykefraværet? I en ny bok har vi drøftet en del sider ved psykologen som sykmelder (Saksvik & Nytrø, 2009). Hele poenget med boken ”Klinisk organisasjonspsykologi” er å utfordre psykologene på kompetansen på feltet arbeids- og organisasjonspsykologi.
Hvor kommer så en slik kompetanse inn når det gjelder psykologen som sykmelder?
Flinkere enn legene?
I høringsnotatet fra departementet vises det til at psykiske lidelser utgjorde 17.1 % av alle sykmeldinger i 1. kvartal 2006 og at det er psykologer som har den faglige innsikten i forhold til psykiske lidelser. I notatet tas det for gitt at denne pasientgruppen er i en behandlingssituasjon hos psykologer og at ”psykologer kan oppleve dilemmaer knyttet til den merbelastningen pasienten opplever ved å måtte forholde seg til ulike instanser i en sykmeldingsperiode” (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, høringsnotat 10.04.08). Psykologer skal gis adgang til å sykmelde for en periode på inntil 12 uker med mulighet til forlengelse for en periode som ikke må overstige 26 uker til sammen. I Folketrygdloven er det gitt bestemmelser om at en vurdering av arbeidsuførhet skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Hittil er det legen som har vurdert om det er tungveiende medisinske grunner til at pasienten skal være borte fra arbeidet. Nå skal psykologene inn i en slik rolle, noe som stiller psykologene overfor helt nye utfordringer særlig relatert til å vurdere arbeidsevne og til å forstå pasientens arbeidsforhold. Er psykologene flinkere enn legene til dette?
Ingen ensartet diagnose
Intensjonen til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet er åpenbart at arbeid må sees på som en del av terapien, men når er arbeidet positivt for psykisk syke og når kan arbeidet forverre situasjonen?
Psykisk sykdom eller psykiske lidelser er ingen ensartet diagnose. I statistisk forstand skilles det f eks mellom lettere psykiske lidelser og alvorlig psykisk sykdom (NAV sykefraværsstatistikk). De ulike diagnosene er definert i DSM IV, men disse sier lite om funksjonsdyktighet relatert til arbeidslivet. Hos noen kan sykdommen i tillegg ha blitt utløst eller blitt forsterket i arbeidsforholdet gjennom f eks mobbing eller langvarig trakassering. Kompleksiteten og prognosen ved psykiske lidelser tilsier at det stilles større krav til psykologen enn til legen om inngående kjennskap til arbeidsforholdene på den arbeidsplassen den som har vært eller er psykisk syk skal tilbake til eller starte i. Psykisk sykdom kan også kreve en annen form for åpenhet på arbeidsplassene som stiller større krav enn andre diagnoser. Psykologen må derfor kanskje ha en tettere kontakt med arbeidslivet for å kunne tilrettelegge.
Jobbanalyse
Psykologen burde være flinkere til dette fordi psykologen har et mer helhetlig perspektiv enn legen på hele pasienten i forbindelse med den terapeutiske situasjonen. Psykologforeningen skriver i en av utredningene som har ligget til grunn for at psykologer nå kan sykmelde: ”Det å kunne sykemelde ved behov vil kunne gi psykologene større tillit hos pasientene, noe som vil være viktig både for den terapeutiske relasjonen generelt, og muligheten til å påvirke pasienten til å våge seg ut i arbeidslivet igjen” (Psykologforeningen, 2005). Likevel stiller dette store krav til psykologen fordi arbeidslivet er komplekst. I vår bok drøfter vi om jobbanalyse kan være et nyttig redskap for psykologen å ta i bruk (Saksvik & Finne, 2009). Jobbanalyse er et begrep som favner bredt og blir vanligvis benyttet for å beskrive et mangfold av systematiske prosedyrer som har til hensikt å undersøke, dokumentere og trekke slutninger om jobbaktiviteter, arbeidstakeres egenskaper og jobbens kontekst (Sackett & Laczo, 2003).
Et eksempel på en type jobbevaluering kan være en liste med faktorer (for eksempel erfaring, utdannelse, type arbeidsoppgaver, arbeidstempo, muntlig og skriftlig kommunikasjon, ledelse, håndtering av krisesituasjoner, teamarbeid, interpersonlig tilpasning, kreativ problemløsning osv.) hvor de ulike faktorene tildeles poeng som sier noe om hvor mye hver av faktorene er representert i stillingen. Jo høyere poengsum en faktor tildeles jo mer av denne faktoren er tilstede i jobben som blir evaluert. Dette er en av fremgangsmåtene som bør diskuteres for å styrke psykologenes kompetanse om de skal bli sykmeldere på permanent basis. Psykologens viktigste oppgave blir å vurdere om pasienten har godt av å være i arbeid og om arbeidet vil bidra til å gjøre pasienten frisk. Da kan psykologen være en viktig aktør som sykmelder og på sikt bidra til at flere vender tilbake til arbeidslivet.
Referanser
Sackett, P.R., & Laczo, R.M. (2003). Job and work analysis. In W.C. Borman, D.R. Ilgen, R.J., Klimoski (volume eds.), I.B. Weiner (editor in chief), Handbook of psychology, (Vol.12, pp. 21-37). New York: Wiley.
Saksvik, P.Ø., & Finne, L.B. (2009). Sykenærvær og langtidsfriskhet. Psykologen som sykemelder. I P.Ø. Saksvik & K. Nytrø (red), Klinisk organisasjonspsykologi. (s. 345-364). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Saksvik, P. Ø. & Nytrø, K. (red) (2009). Klinisk Organisasjonspsykologi. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag.
I forbindelse med at IA-avtalen skal reforhandles før 1. mars inviterer Psykologforeningen gjennom en artikkelserie medlemmer og andre interesserte til å formidle erfaringer og kunnskaper om arbeid med psykiske lidelser og sykefravær.
Tidligere publisert
Kommentarer