Kronikk:

Et godt valg for psykisk helse

Publisert: 14.08.09 - Sist endret: 03.06.10

Av: Tonje Almenning, Mental Helse Nord-Trøndelag og Trude Hoff, Norsk Psykologforening, Nord-Trøndelag


Bilde fra Namsos. Foto: VisitNorway

Foto:VisitNorway

Fredag 14. august besøkte statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Bjarne Håkon Hanssen Namsos kommune i Nord-Trøndelag. I den forbindelse hadde Norsk Psykologforening i samarbeid med Mental Helse kronikken "Regjeringen må svare" på trykk i Trønderavisa. Les hele kronikken nedenfor:

Når statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Bjarne Håkon Hanssen i dag besøker Namsomartnan for å sanke velgere, bør de legge turen innom Namsos kommune. Der er de i ferd med å etablere en modell for lett tilgjenglig psykisk helsehjelp som kan danne mønster for hele landet. Det de to ministrene tar med seg derfra, kan gi grunnlag for et godt valg for psykisk helse.

Vi regner med at de to ministrene kommer til å snakke en del om helse, som mange velgere er opptatt av, og som også vi mener er et svært viktig valgkamptema. Som lokale representanter for henholdsvis Mental Helse og Norsk Psykologforening, er vi spesielt opptatt av psykisk helse. Fra hver vår kant jobber vi for at alle skal kunne ha en best mulig psykisk helse. Det er en målsetting som vi vet at regjeringen deler. Men i motsetning til oss, har Stoltenberg og Hanssen god mulighet for å legge til rette for at målsettingen skal bli virkelighet.

Både i Mental Helse og Psykologforeningen har vi stor tro på at det går an å forebygge psykiske lidelser. Ved å forebygge kan vi hindre et negativt sykdomsforløp, spare enkeltmennesker for store plager og samfunnet for unødig bruk av ressurser blant annet i form av fordyrende spesialistbehandling. Vi er også overbevist om at hvis psykiske lidelser blir behandlet tidlig innenfor rammen av folks hverdagsliv, vil det avspeile seg i form av mindre tvangsbruk i psykisk helsevern – en målsetting som står på dagsorden både hos brukerorganisasjoner, fagmiljøer og folkevalgte.

19. juni la regjeringen frem Stortingsmelding nr 47 (2008-2009) - Samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen skisserer et økonomisk rammeverk som har potensial til å trekke i retning av tidlig hjelp og forebygging. Den er imildertid svært vag når det gjelder å konkretisere hvordan det kommunale psykiske helsetilbudet til syvende og sist skal se ut. Vi vet av erfaring at slagkraftige lokale psykiske helsetjenester ikke kommer rekende på ei fjøl. Da Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet ved årsskiftet, tok det ikke lang tid før vi fikk de første meldingene om nedleggelser av tilbud. Vi har blant annet fått rapporter om kommuner som har avvist å gi folk med psykiske helseplager hjelp, med begrunnelsen at opptrappingsplanen nå er over.

Denne utviklingen bekymrer oss sterkt, men gjør det desto enklere å konludere: Skal psykisk helse være en naturlig og integrert del av helsevesenet, er det helt nødvendig at det psykiske helsearbeidet i kommunene blir lovfestet. Hva er regjeringens holdning til et slikt forslag?

Hvordan vi har det i hverdagslivet, har ofte mer å si for vår psykiske helse enn vi erkjenner. Både arbeidsledighet, dårlig boligstandard og slitte sosiale relasjoner kan spise av våre mentale reserver og gjøre livet tungt og trått. I et slik perspektiv er forebygging av psykiske helseproblemer umulig uten hele viften av velferdspolitiske tiltak. Når flere av oss likevel vil oppleve at livet butter imot mer enn vi selv kan håndtere, er det viktig at hjelpen ikke er langt unna og kommer raskt der folk bor. Mental Helse og Norsk Psykologforening ønsker å arbeide for en fortsatt styrking av psykiske helsetjenester på kommunalt nivå. Vi ønsker oss et lett tilgjengelig psykisk helsetilbud; et tilbud med lav terskel der folk skal kunne slippe til i løpet av bare et par dager uten henvisning og uavhengig av lommebok.

Vi vet at tidlig behandling hjelper. Kan man betale 800-900 kroner timen, eller abonnere på private tjenester, kan man få psykolog på dagen. De som benytter denne typen tilbud, opplever ofte å komme raskt tilbake i normalfungering på jobb og i hverdagslivet. De fleste vil imidlertid være enig at det blir feil hvis effektiv psykisk helsehjelp skal være avhengig av betalingsevne.

I helseministerens egen hjemkommune Namsos, har de skjønt tegningen. Etter at kommunen tidligere i sommer ansatte egen psykolog, går nå representanter fra Arbeiderpartiet og SV inn for å søke staten om ytterliger prosjektmidler slik at Namsos´ tre legesentre får hver sin psykolog. Hver enkelt psykolog vil da få henvist barn, unge, voksne og eldre med helseplager fra fastlegene. Flere voksne med milde og moderate lidelser vil få et psykologtilbud. I tillegg til direkte pasientarbeid, vil kommunen få spinoff i form av av kunnskapspredning også til instanser som barnehage og skole. Potten Namsos søker fra, er på 20 millioner kroner og øremerket for å utvikle lavterskeltilbud i kommunene. Vi er stolte over å høre hjemme i et område med så fremsynte lokalpolitikere. Hva vil regjeringen gjøre for å finansiere slike tiltak over hele landet?

Minimum hver tredje nordmann vil i løpet av livet bli rammet av psykiske problemer, og psykiske lidelser kan med god margin betegnes som en folkesykdom i Norge. Vi vet at tidlig intervensjon hjelper. Dette er ikke ny kunnskap, den finnes allerede i bøtter og spann på regjeringskontorene. Nå er vi spent på om statsministeren og helseministeren er villig til å ta den i bruk.

Gå til eksempler på kommuner som har organisert tilbud om lett tilgjengelig psykisk helsehjelp.

Alt om Psykologforeningens hovedsatsingsområde.

Kommentarer