Tidsskriftet:

Bedre effektivitet i psykisk helsevern med brukerstyring

Publisert: 06.04.10 - Sist endret: 26.03.10

Av: Per Halvorsen


  • Forside av Tidsskrift for Norsk Psykologforening
    Brukerstyring mangedobler effektiviteten og effekten av psykoterapi
  • Utviklingshemmede er overrepresentert i fengslene. Er rettssikkerheten god nok?
  • Vårdugnaden i borettslaget er bra for din psykiske helse.

Dette og mye mer finner du i aprilutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Flerdoblet effektiviteten med brukerstyring

Det er betydelig gevinst å inkassere ved å satse målrettet på klientstyring i psykisk helsevern.

Hagen behandlingsenhet i Ringsaker klarte i løpet av en femårsperiode å øke behandlingen av barn med 300 prosent, skriver Tidsskrift for Norsk Psykologforening i sin aprilutgave.

Etter å ha gått fra ekspertstyrt til klientstyrt behandling oppnådde institusjonen ikke bare bedre ressursutnyttelse. Også resultatene av terapien ble bedre, skriver psykolog Birgit Valla i i artikkelen Brukers medvirkning i psykoterapi – behov for kompetanseutvikling. Forbedringene skjedde uten økte ressurser.

Brukermedvirkning innebærerer at tjenestapparatet skal benytte den enkelte brukers erfaringskunnskap for å yte best mulig hjelp. Prinsippet har solid støtte i psykoterapiforskning. Denne forskningen viser blant annet at brukermedvirkning er et avgjørende element for vellykket behandling av psykiske lidelser.

Ved Hagen behandlingsenhet brukte behandlerne blant annet et system for kontinuerlig tilbakemelding fra klientene. Resultatet var at behandlerne kom raskere i gang med tiltak som virket. I tillegg oppdaget de at når familiene var med på å bestemme tiltakene, ble disse ofte mindre omfattende. Valla mener jevnlig innhenting av informasjon fra klienten om kvaliteten på alliansen med behandler, er helt sentralt for å oppnå reell brukermedvirkning.

I artikkelen påpeker Valla at ´brukermedvirkning´er et tema med sparsom plass i psykologutdanningen. Hun anbefaler at det satses mer målrettet på brukermedvirkning både i utdanningsinstitusjonene og på arbeidsstedene. Erfaringene med brukermedvirkning på Hagen behandlingssenter presenteres også i et eget intervju med Birgit Valla.

Samme lovbrudd, oftere i fengsel

Lovbrudd begått av utviklingshemmede er ikke vesensforskjellig fra lovbrudd begått av andre. Utviklingshemmede er likevel overerpresentert i fengslene. Er rettssystemet godt nok tilpasset utviklingshemmede?

Spørsmålet stilles av Even Myrbakk og Erik Søndenaa i artikkelen ´Lovbrudd begått av mennesker med utviklingshemning´. Utgangspunktet for spørsmålstillingen er at det sitter opp til fem ganger flere utviklingshemmede i fengsel enn deres antall i befolkningen skulle tilsi. Myrbakk og Søndenaa spør seg om årsaken kan være at det kan være vanskelig å identifisere utviklingshemning og at utviklingshemmede dermed går glipp av hjelpen de tenger i møtet med rettssystemet.

Myrbakk og Søndenaa jobber ved henholdsvis Nasjonalt kompteansemiljø om utviklingshemming og Nordlandssykehuset. Hos Habiliteringstjenesten ved Nordlandssykehuset er det utarbeidet en egen veileder til hjelp i arbeidet med saker der personer med utviklingshemning har begått lovbrudd.

Forskningsnytt

I Tidsskriftets nye spalte for forskningsnytt, får du blant annet vite

  • det du trenger å vite om psykiske lidelser; at angst og depresjon og rusrelaterte lidelser er vanligst; at kvinner litt oftere enn menn er rammet og at lidelsene gjerne oppstår i ung alder.
  • hvordan britisk-paktistanske homofile muslimer ser på seg selv
  • at østfoldingene topper statistikken over forbruk av antidepressiva
  • at vårdugnaden i borettslaget kan være bra for din mentale helse