Jeg er glad Psykologforeningen la ut denne informasjonen. Én virkedag etter jeg opprettet mitt enkeltforetak ringte det en representant fra et firma som ville overbevise meg om at det var bedre å endre selskapsform. Siden jeg hadde lest artikkelen til Psykologforeningen, var jeg litt forberedt og skjønte hva han snakket om. Det er ikke ensbetydende med at jeg aldri kommer til å opprette et NUF, men det var uansett veldig greit å være klar over denne praksisen.

Kanskje greit folk setter seg litt mer inn i hva NUF er, fant en bra <a href=”http://nuf.faktaportalen.com”>guide her</a>

ENK er ganske riktig en selskapsform som er beregnet på mennesker som har næringsinntekter som supplerer et fast ansettelsesforhold. I og med at psykologer og andre utøvere av frie yrker ikke betaler MVA er også regnskapsførsel for psykologer som utelukkende virker som terapeuter ganske enkelt.

NPFs operative definisjon av en psykolog er, såvidt jeg har forstått, en person som arbeider som terapeut i stat eller kommune. Det finnes, for NPF, ingen andre psykologer. Når Tidsskriftet f.eks. har temanummer om ledelse, er gjerne vinklingen «psykologen som leder i helseforetaket».

Dersom man arbeider som konsulent i næringslivet og har hovedinntekten sin herfra, er situasjonen ganske annerledes.Bare det at man står personlig økonomisk ansvarlig er nok til at NUF eller AS er å foretrekke fremfor ENK. Man må føre MVA-regnskap. Ting blir så kompliserte at man bør ha revisor enten man er pliktig eller ikke. Man får også flere fradrag med AS.

De NUF-konsulentfirmaene jeg har vært i kontakt med, tar et par tusen i året for å gjøre det som trengs i forhold til utlandet. Det er ikke dyrt.

Men dette er ikke en jobb jeg ønsker å gjøre for NPF. Jeg ser på det som NPFs oppgave i forhold til medlemmene å sette opp et regnestykke som viser fordeler og ulemper ved de forskjellige formene, bortsett fra at jeg ikke tror NPF ville kommet på tanken å beregne hva som er mest lønnsomt for psykologer som er 100% selvstendig næringsdrivende og MVA-pliktige.

Fra NPFs perspektiv finnes de jo ikke.

Kommentar til Rolf Marvin Bøe Lindgrens innlegg :

Lindgren postulerer at enkeltpersonsforetak er en ”lite lønnsom selskapsform og med få sikkerhetsnett”, ”å ha et AS er langt mer økonomisk forsvarlig”. Det er interessant å vite under hvilke forutsetninger og på hvilken måte ulike selskapsformer gir bedre lønnsomhet og et bedre sikkerhetsnett. Suppler gjerne med konkrete forhold som ikke er omtalt i det jeg har skrevet.

For noen virksomheter kan det være en fordel å organisere i aksjeselskap, men vil så være tilfellet for den type virksomhet de fleste psykologer driver?

De fleste psykologer som har en privatpraksis har den i tillegg til en fast ansettelse. Hoveddelen av de tjenester som ytes, enten privatpraksisen er på heltid eller deltid, vil i de fleste tilfeller være helserettet virksomhet. Driver en stort, og ønsker å ”salte ned” penger/ ikke ta ut alle pengene av bedriften hvert år, så kan aksjeselskapsformen gi skatte-utsettelse. Dette vil kunne være fordelaktig. Erfaringsmessig er det imidlertid sjelden psykologer ønsker å vente med å ta ut overskuddet fra bedriften. Har en ansatte så kan det gis mulighet for økte avsetninger til tjenestepensjoner. Også dette medfører at psykologen ikke tar ut hele overskuddet hvert år. Ved utløsing av sykepenger og arbeidsledighetspenger kan ulike selskapsorganisering gi ulike utslag, det vil si at en må sikre seg på ulikt vis. Arbeidsledighetspenger er lite aktuelt i det arbeidsmarkedet psykologer har for tiden. Når det gjelder sykepenger vil totalkostnadene for psykologen neppe bli særlig forskjellig uansett selskapsform.

Ulempene med aksjeselskapsformen er økte driftsutgifter blant annet p.g.a. revisorkravet. Det er mer uklart hvilke tilsvarende krav/utgifter/tid til administrering NUF-organisering medfører, når den som Lingren påpeker, må administreres fra et annet land. Uansett selskapsform, så kreves at det føres regnskap. Hva som kan føres som driftsutgifter vil i praksis neppe skille mellom selskapsformene så lenge det er snakk om virksomhet av begrenset omfang (se forrige avsnitt).

Noe av bakgrunnen for vår advarsel er at nuf-konsulenter systematisk kontakter psykologer når de melder til Brønnøysundregisteret om opprettelse av enkeltpersonsforetak. Poenget er ikke at det er galt å organisere virksomheten som et NUF. Poenget er at det er mange uklare sider av en slik organisering, og den gir en del kostnader som sannsynligvis er helt unødvendig for de fleste psykologer. ”Make it simpel”, og konsentrer deg heller om å tjene penger, er vårt råd. Og ikke minst: Ønsker du å organisere virksomheten annerledes – så er vårt klare råd at du må sette deg grundig inn i fordeler og ulemper først. Da er det ikke nok å stole på fagre ord fra en ”hjelpsom” konsulent som skal ha betalt for å få deg til å ta raske avgjørelser.

Eilert Ringdal

Det er mange måter dette kan vinkles på. Det som er sant, er at ENK, som de fleste privatpraktiserende psykologer har, er en svært lite lønnsom selskapsform og en med få sikkerhetsnett. Å ha et AS er langt mer økonomisk forsvarlig, men det krever en kapital på 100 000.

Med NUF får man samme rettigheter og plikter som med AS. Revisjonsplikt er riktig, men det trenger ikke koste særlig mye. Det som er kilent, er at selskapet må administreres fra et annet land. Enkelte firmaer tar denne administrasjonen, mot et gebyr.

Er man privatpraktiserende psykolog uten 100 000 kroner i kapital, er et NUF administrert av et seriøst firma langt å foretrekke fremfor ENK. Samtidig er mange av de firmaene som administrerer NUF.

Det psykologforeningen burde gjøre, var jo å gjøre jobben for psykologene, og finne noen firmaer som er å anbefale. Evt. administrere en slik tjeneste selv, slik at vi slipper å ha ENK.