Tidsskriftet

Rettsprosess under lupen

Rettsklubbe

Er Tidsskriftet på sporet av et justismord? Spørsmålet melder seg i kjølvannet av reportasjen om den såkalte «prestesaken», der det blant annet blir rettet søkelys mot sakkyndiges rolle i retten.

Februarutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening går gravejournalistisk til verks når det ruller opp den over ti år gamle prestesaken under tittelen «Det store sviket»: En prest blir dømt for overgrep mot stedatteren. Straffen er ni års fengsel, og han dømmes i tillegg til å betale 1,8 millioner kroner i erstatning. Tidsskriftets vinkling er at de sakkyndige og retten har lagt for stor vekt på stedatterens historie. Gamle kilder gås etter i sømmene.

Journalistene bak reportasjen stiller spørsmål ved politiets innsats for å sjekke sakens fakta, blant annet slik de ble fremstilt av sakkyndige, og om sakkyndiges mandat og rolle i retten: Er det eksempelvis faglig forsvarlig at psykologen svarer på spørsmål om årsaken til stedatterens fungering før skyldspørsmålet er avgjort?

Framstllingen strekker seg over drøye 30 sider og inkluderer blant annet et intervju med Randi Rosenqvist, daværende leder av Den rettsmedisinske kommisjon som på det aktuelle tidspunktet ikke hadde noe å bemerke til sakkyndigrapporten. I dag har Rosenqvist endret mening.

Nye fagfolk har på oppdrag fra Tidsskriftet gjennomgått sakkyndigrapporten og mener den ikke holder mål. De ulike aktørene slipper også til med sine synspunkter etter å ha bli forelagt kritikken og påstandene som inngår i reportasjen.

Etterforskningens psykologi

I det innledende intervjuet «Etterforskningens psykologi» med politioverbetjent og forsker Asbjørn Raclew, problematiseres avhørsmetodikk generelt. Raclew uttaler seg ikke om prestesaken, men har vist i sin doktorgrad hvordan politiets etterforsknings- og i avhørsmetoder kan svikte:

«Nøkkelordet er kognitive bekreftelsesfeller, altså tendensen vi har til å legge merke til og lete etter opplysninger som støtter våre antakelser. Og motsatt, til å bortforklare eller ignorere det som ikke passer inn. Fra det øyeblikket man gjør seg opp en mening, starter disse ubevisste forenklingsstrategiene,» opplyser han.

Rettspsykiatri på ville veier

I samme nummer begår Pål Grøndahl en omfattende bokanmeldelse av Sture Bergwalls (Thomas Quick) bok Bara jag vet vem jag âr. «I sum tror jeg  (..)  at boken, sammen med utredningene og flere andre bøker om Quick-saken utgjør et kraftig oppgjør med sekterisk terapi, isolert rettspsykiatri og jus på ville veier», skriver Grøndahl

Tvangsmedisinering

I den vitenskapelige artikkelen «Tvang i medisinering, en systematisk litteraturgjennomgang» gjennomgås noen konsekvenser av medisinering ved tvang. Et hovedfunn ved litteraturgjennomgangen er at det finnes forholdsvis lite forskning om medisinering innenfor rammen av tvang.

Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen fant ingen norske studier i sitt søk. «Ut fra resultatene i denne litteraturgjennomgangen ser det ut til å foreligge stor variasjon i hvordan pasientene og behandlere vurderer effekten av tvangsmedisinering. Dagens tvangsmedisineringspraksis ser ut til å være basert på studier der pasienten bruker medisin innenfor en ramme av frivillighet», skriver de.

Fra det øvrige innholdet blant annet:

  • PP-tjenesten en merkevare, Rolf Fasting
  • Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep? Steine et al
  • Terapiforskningen trenger en idiografisk vending, Asle Hoffart
  • Psykisk helse? Kjør debatt!, Tor Levin Hofgaard

 Dessuten meningsutvekslinger om psykisk helse som rettsretorikk, eldreomsorg, demokratiets beskaffenhet i Psykologforeningen etc.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.