Tidsskriftet

Oppgjør med skråsikkerheten

Skråsikker mann

Klare advarsler mot skråsikkerhet i sakkyndigsaker og en angrende Randi Rosenqvist i marsutgaven av Tidsskrift for Norsk psykologforening.

«Psykologer må passe seg for ikke å bli for bastante i barnefordelingssaker i retten. Det kan virke tilbake på hele psykologstanden».

Det uttaler Terje Galtung i det innledende intervjuet i årets tredje utgave av Psykologtidsskriftet. Galtung er selv sakkyndig psykolog og har jobbet med barnefordelingssaker og barnevernssaker gjennom et langt yrkesliv. Utgangspunktet for intervjuet er blant annet den polariserte debatten om hvilken omsorgsform barn skal leve under etter skilsmisse eller samlivsbrudd.

Galtung påpeker at det er viktig at rollefordelingen mellom sakkyndig og dommer er klarest mulig. Vi bør unngå ansvarsfraskrivelser i form av psykologen som sier: «Jeg ga bare et råd», og dommeren som sier: «Jeg synes jeg måtte følge psykologens råd.», sier han.

Tar oppgjør med seg selv

Som en oppfølging av den bredt anlagte «prestesaken» i februarnummeret, publiseres et lengre selvkritisk intervju med Randi Rosenqvist, tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen hadde i sin tid ikke noe å bemerke til sakkyndigrapporten som fikk så stor betydning da en prest ble dømt for overgrep mot stedatteren og straffet med ni års fengsel,. Randi Rosenqvist får breie seg om sakkyndighet generelt og Prestesaken spesielt, der hun ser på psykologers rolle i rettsapparatet nå - og historisk.

«Man har vært veldig redd for å fokusere på fornærmedes svakheter og på fornærmedes fremstilling», sier hun.

Ikke entydig om delt bosted

Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland om hvordan forskningen om barns beste ved delt bosted langt fra er så entydig som ulike aktører skal ha det til. Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet, skriver de.

Bedringsfortellinger

Marit Råbu og Hanne Haavind skriver om hvordan bedringsfortellinger blir til i et dynamisk samspill mellom pasient og terapeut i behandlingens siste fase. Tematikken er lite belyst i forskningslitteraturen.

Råbu er også involvert i et nytt teaterstykke kalt Overføring, om eldre terapeuters opplevelse av hvordan et liv som psykolog har påvirket egne liv. Reportasjen er skrevet av journalist Nina Strand.

Annet

  • Helverschou og kolleger informere om Asperger syndrom i rettsvesenet, på bakgrunn av Prestesaken i forrige nummer. De rapporterer fra ny, egen forskning på feltet.
  • Håkon Kongsrud Skard og Robert Rutskij problematiserer at Helsedirektoratets anbefalinger til helseforetakene fører til en prioritering av standardisering på bekostning av klinisk skjønn og erfaring
  • Politisk kommentator Aslak Bonde skriver om hvordan psykisk helsepolitikk får for lite gjennomslagskraft i valgkampen fordi tematikken er for kompleks for partiene og velgerne.

Emneord: forskning , sakkyndighet

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.