Tidsskriftet

Nye bilder av eldre

Elder kvinne i klasserom med tavle

Økt utdanning og bekjempelse av aldersstereotyper kan bedre eldres psykiske helse, viser årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Eldre er gjennomgangstema når Psykologi - Tidsskrift for Norsk psykologforening-  innleder 2017-sesongen med et tydelig hint av rosa optimisme i illustrasjonene. Det er «de nye gamle» som løftes fram; de som driver heftig gruppetrening til tunge bassrytmer på treningssenteret og i stadig større grad nyter godt av utdannings-boomen. Mye tyder på at vi er i ferd med å få en ny generasjon eldre som skiller seg fra sin forfedre i holdninger, livsstil og forventninger. «Alderdommen har endret karakter. Dagens eldre er mer lik sine barn og barnebarn enn sine foreldre i livsstil og verdier», uttaler Svein Olav Daatland - en av norsk aldersforsknings nestorer - i den stort anlagte reportasjen «De nye gamle».

"

Er den gamle damen fortsatt først og fremst «bestemor» og forvert for duene i parken?

"

Aldersstereotyper

Men har egentlig samfunnet innstilt seg på endringene? Er den gamle damen fortsatt først og fremst «bestemor» og forvert for duene i parken?

I artikkelen «Aldersstereotyper» problematiserer Hege Bye, Institutt for samfunnspsykologi (UiB) konsekvenser av å sperre gamle folk inne i rigide oppfatninger av hva det vil si å være eldre. Det kan mildt sagt gå på helsa løs og gjøre oss til dårligere utgaver av oss selv, fremgår det av artikkelen som bør ringe som en skingrende bjelle for de av oss som ennå ikke har luftet ut på holdningsloftet.

Les også:

Morgendagens eldre

I den vitenskapelig artikkelen «Morgendagens eldre» retter Britt Slagsvold og Thomas Hansen (Nova, Høgskolen i Akershus) søkelyset mot de positive ringvirkningene økt utdanning har for kommende generasjoner eldres psykiske helse. Sterkere opplevelse av kontroll og mestring, og dermed færre depressive symptomer vil trekke i positiv retning, ikke minst for kvinner, godtgjør forfatterne. På debetsiden kan økt alkoholkonsum gi utslag.

Den autoritative gruppen gjesteredaktører og aldersforskere/klinikere har hatt tydelige hensikter med innholdet. Inger Hilde Nordhus (UiB), Linn-Heidi Lunde (UiB, NTNU), Martin Bystad (UiT og Universitetssykehuset i Nord-Norge), Fredrik Hansen (Bergen kommune) og Kia Minna Hynninen (UiB og Olavsviken) varsler det eksplisitt  i sine gjesteleder: De har ønsket å bidra til myteknusing og vise fram nye bilder av eldre.

 

"

Det holder ikke å tilby piller når det er psykologisk behandling eldre vil ha.

"

Hva så med eldres status som mottakere av politikk: Sjefredaktør Bjørnar Olsen etterlyser et sterkere engasjement for å la satsingen på psykisk helse også komme eldre generasjoner til gode. Det holder ikke å tilby piller når det er psykologisk behandling de vil ha. Lønnsomt er det trolig også, hvis vi velger å legge vekt på kalkyle-argumentet: For hva kan vi ikke spare «….ved at en eldre person kan bo hjemme å mestre sitt liv, kontra kostnadene knyttet til samme tiden på sykehjem», spør Olsen.

Fra det øvrige innholdet i nr. 1 2017, blant annet:

  • Eldres søvnproblemer
  • Vidunderpillen – om fysisk aktivitet hos eldre
  • Aldring og arbeidprestasjoner
  • Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp
  • Behandling av psykiske lidelser hos eldre 

 

Emneord: eldre , forskning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.