Hedersgjest

Digital oppvåkning

Kaja Betin

– Psykologers skepsis til digitalisering av psykisk helsehjelp kan være mer styrt av fordommer enn evidens.

Styreleder Kaja Betin i DigPsyk, Psykologforeningens yngste faglige interesseforening, er lavmælt, men tydelig. Norge er en sinke innen utviklingen av psykisk e-helse sammenliknet med andre skandinaviske land. Nå har hun et reelt håp om at vi kan skru opp tempoet også her på berget.

Gavepakke

På Psykologforeningens landsmøte i slutten av november vedtok delegatene å spandere på seg et eget avsnitt om ´teknologi´ i prinsipprogrammet. I punkt 5 om fagutvikling heter det nå blant annet at:  «Psykologforeningen skal tilstrebe å ha en aktiv rolle i å nyttiggjøre teknologi i psykologfaglig arbeid……(..). På samme møte ble DigPsyk innlemmet i Psykologforeningen som ny faglig interesseforening. Det tar Betin som et håndslag til arbeidet for å få fart på det hun selv brenner for: Nå ut til nye grupper med psykisk helsehjelp.

– For Psykologforeningen, som i mange år har hatt psykiske helsetilbud med lav terskel som politisk hovedsatsingsområde, er digitale hjelpemidler en gavepakke. Har man nettilgang kan man få hjelp av psykolog uansett hvor man bor. Geografi-argumentet er bortimot ugyldig, sier hun.

 

"

Geografi-argumentet er bortimot ugyldig

"

Som det heter på Digpsyks egen hjemmeside : «Digital helse handler om mye mer enn “Én innbygger – én journal”. Man vil kunne få det bedre hjelp via digitale virkemidler som app’er, online selvhjelp og terapi via video-løsninger. Man kan få hjelp der man er, når man trenger det.»

Les også

Kunstig virkelighet

– Tenk på hvilket potensial virtual reality (VR) har i behandling av fobier. Man kan gjenskape situasjonene man vil trene på å takle, enten det er en edderkopp eller en stor folkeforsamling som trigger sosial angst, sier hun.

– Tenk deg hvis ungdom er en målgruppe man gjerne vil nå; hvor er det de gjerne oppholder seg, om ikke i et eller annet digitalt univers?

I egen privatpraksis har Betin klienter fra hele landet, også en del fra utlandet. Det får hun til ved hjelp av et webkamera. Mange av dem som søker seg til henne, gjør det nettopp fordi hun tilbyr e-terapi.

– Det er på tide at det skjer noe, vi ligger litt bakpå. I Sverige er for eksempel web-baserte terapiformer – e-psykiatri – en del av standardtilbudet i offentlig helsevesen. I Norge er det et unntaksfenomen, sier hun.

Og skynder seg å fremheve E-mestrings-prosjektet ved Helse-Vest, som tilbyr veiledet internettbehandling til folk som sliter med panikklidelser, sosial angst eller depresjon. Og som driver fortløpende evaluering av seg selv, blant annet med støtte fra Forskningsrådet.

– Det finnes gode eksempler på utviklingsmiljøer også i Norge, men jeg opplever av og til en grunnleggende skepsis blant kolleger.

 

"

..noen profesjonsutøvere kan være et offer for egen teknofobi

"

Hun er usikker på hva den skyldes, men er ikke fremmede for at noen profesjonsutøvere kan være et offer for egen teknofobi.

–  Når vi syns noe er fremmed og vanskelig, hender det at vi konkluderer med at det ikke er bra. Men evidensen er tydelig: E-terapi gir ikke dårligere resultater enn tradisjonelle terapisituasjoner. Jeg kan når som helst sette opp en litteraturliste som dokumenterer påstanden, sier Betin.

Samme forsvarlighetskrav

Selvfølgelig må det være forsvarlig. All helsehjelp skal drives forsvarlig. Kravene i helsepersonelloven er de samme enten du møter pasienten fysisk eller digitalt. Personvernet og informasjonssikkerheten må ivaretas. Egne retningslinjer for feltet forvaltes av Direktoratet for e-helse .

Og også på dette området er det på sin plass med sunt bondevett. Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at en app er det mest naturlige hjelpemidlet for en med tunge relasjonstraumer. Eller en robot-psykolog, selv om slike teknologiske hjelpere har vist seg minst like gode som en vanlig terapeut til å vurdere kliniske situasjoner.

 

"

Teknologien er et verktøy som gjør psykologen bedre og mer tilgjengelig

"

Teknologien skal ikke erstatte psykologen. Teknologien er et verktøy som gjør psykologen bedre og mer tilgjengelig, påpeker Betin.

– Hva tenker du skal være Psykologforeningens rolle i arbeidet for å få psykologer til å ta digitale muligheter i bruk?

– Opplæring blir sentralt. Vi trenger kurs og utdanningsmoduler både for å bygge ned fordommer og vise mulighetene. Det var slik DigPsyk ble til. Vi var noen entusiaster som møttes på et kurs som noen hadde mast seg til. Nå er den samme gjengen innlemmet i Psykologforeningen konglomerat av interesseforeninger. Ringen er på mange måter sluttet. Det blir spennende å se om Psykologforeningen tar den aktive rollen som landsmøtet når har bedt om.

–  Det vil være synd ikke å gripe sjansen og overlate den digitale arenaen til andre yrkesgrupper, sier Betin.

 

Åtte raske

God til: Ta ting som de kommer

Dårlig til: Å lage mat

Redd for: At det skal skje noe med familien

Hvis ikke psykolog: Rockestjerne

Ser på: Svensk frokost-TV

Leser: Sosiale medier

Favorittnettsted: Twitter, Facebook

Gjør på fritiden: Er sammen med datteren på fire år, lytter til indierock

 

Emneord: teknologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.