Helseminister Sylvia Brustad har hektiske dager for tiden. En ting er sammenslåing av Helse-Sør Øst, overskridelser og sjefer som går ut over sine fullmakter. En annen er det stadig økende fokuset på at alt er for dyrt i norsk helsevesen, at det er for mange leger, for mange sykepleiere, og for høye kostnader.

Isolasjon, sensorisk deprivasjon, overstimulering og søvndeprivasjon. Alle kjente metoder i moderne tortur. Den amerikanske psykologforeningen (APA) mener at psykologer kan delta i både planlegging og gjennomføring av slike aktiviteter.

Jeg hadde lyst til å skrive noe om ”Lommemannen” og Staff i denne bloggen. Temaet er nå noe av det mest dagsaktuelle aviser og media for øvrig har fokus på. Og ambisjonen med denne bloggen er nettopp å kommentere saker som kommer opp, og som jeg som president spesielt, og Norsk Psykologforening generelt, blir opptatt av.

Det er den tiden på året nå. Alle har lovet seg noe, og de som sier de ikke har det er de som kanskje har de høyeste ambisjonene for alt som skal gjøres annerledes. Vi som er helsepersonell opplever mye press på jobb. Vi lever med en omstillingstakt som nærmer seg nivåer på høyrisikoselskaper det er forbudt for norske banker å investere fondsmidler i, vi skal ”produsere” stadig mer, og vi skal kunne hjelpe alle med stadig mer fordi det å prioritere er en øvelse politikerne opplever som politisk-selvskudd.

“And so this is Christmas – and what have you done?” Slik lyder spørsmålet fra en av de mange kjente og kjære julesangene som spilles fra radio, TV og mp3-spillere i disse dager.