Psykologi tar gull i OL
Hvis du trodde OL gull bare handlet om rå styrke, heftig oksygenopptak og smøring, så må OL i Vancouver ha vært rene oppvåkningen. Det å ta gull i et OL handler om å konfrontere dine demoner. Møte din angst. Møte din tvil på deg selv. Din frykt for å mislykkes. Det handler om å identifisere negative tankespiraler og skape positive. Sette seg mål, å visualisere at man når dem.
Det handler om å leve i en kryssild mellom en nasjons enorme krav og forventninger, pressens blitzlys og kritiske spørsmål, egne forsakelser av familie og venner for å lykkes. Og bevisstheten om at dette ene løpet er det man har slitt tusenvis av timer i mange år for å vinne. At det er fire år til neste gang du får sjansen. Hvis du orker å motivere deg for like mye oppofrelse igjen.
Den norske OL-troppen har skjønt dette. De har med seg personer med gode kunnskaper om psykologi til Vancouver. Olympiatoppens leder Tore Øvrebø sier at dette er en anerkjennelse av at mentale forhold påvirker prestasjonene. Og han kan si dette vel vitende om den massive dokumentasjonen som finnes innen idrettspsykologi på at hodet er like viktig som fysikken for å vinne OL gull.
Utøverne selv har kommet med klare vitnesbyrd om at denne anerkjennelsen er på plass. Det gjorde Marit Bjørgen da hun vant sitt første OL-gull.
Gullvinner i skiskyting Tora Berger fortalte også i detalj om hvordan hun hadde brukt psykologiske teknikker for å vinne sitt gull, og hvordan hun på den måten kom seg opp fra en elendig start på OL. Men også alle de andre utøverne snakker kontinuerlig om hvordan de skal kunne ”nullstille seg” før neste løp uansett om det har gått bra eller dårlig. Og da snakker de ikke om melkesyren i beina. De snakker om hodet.
Alt dette fokuset på psykologi har vakt oppsikt i vårt naboland Sverige. Både pressen og utøvere har ristet oppgitt på hodet av den norske satsingen på psykologer. Skiløperen Marcus Hellner som tok gull på 30 kilometeren der Petter Northug floppet fullstendig, uttaler at psykologer er for dem som er syke, og at han bare er ute og går på ski.
Svenske Aftonbladets sportskommentator Lasse Anrell følger opp med å si at å ansette psykologer for idrettsutøvere er som å innrømme at man har tapt, og at vi har en gjeng med redde utøvere som er så desperate at de har leid inn ”mumbo-jumbo-pratende hjernekrympere".
På mange måter er det litt trist å se svenske utøvere, lagledere og journalister leve i den tro at hodet ikke er en viktig del av kroppen. At de mener prestasjoner ikke påvirkes av hvordan man tenker, og at man må være syk i hodet før man kan ha nytte av en psykolog. Denne typen fordommer bidrar til å avsløre at Svensk toppidrett ikke har tatt steget inn i det 21. århundre, og at de fortsatt tror dette bare handler om å gå på ski. Medaljestatistikken i OL der Norge har dobbelt så mange medaljer så langt taler vel et tydelig språk om at det er på tide at de begynner å våkne.
Som psykolog fra Norge har det vært ekstra hyggelig å følge OL fra Vancouver. Flere ganger har jeg sittet hjemme i sofaen og tenkt at jeg er veldig stolt av å identifisere meg med at fag som våre idrettshelter fremhever så positivt mens 1,7 millioner mennesker sitter og ser på. Bedre reklame for vårt fags relevans også utenfor helsevesenet skal man lete lenge etter. Og så sender jeg en liten tanke til våre kolleger i Sverige, og ønsker dem lykke til med å bringe Sveriges OL tropp til samme høyder som vårt fag har bidratt til for Norge.
Kommentarer
Psykologer tar gull i OL
25. februar 2010 23:00:36
Jan Olaf Ellefsen
Psykologer tar gull i OL
25. februar 2010 10:13:52
Jan Olaf Ellefsen