Sier nei til profesjonsnøytral lov
Opposisjonen på Stortinget vender tommelen ned for forslaget om profesjonsnøytralitet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og foreslår en opptrappingsplan for å skaffe flere psykologer til kommunene.
I tillegg til lege, mener opposisjonspartiene vi må ha bla. sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, psykologtjeneste og annet helse- og omsorgspersonell. Noe annet vil svekke krav til kompetanse i kommunene. Det fremgår av Helse-og omsorgskomiteens innstilling til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som ble avgitt 9. juni.
Høyre, Frp og KrF går inn for en opptrappingsplan for å skaffe flere psykologer til kommunene. Regjeringens holdning er at kommunene selv må vurdere hva slags kompetanse de trenger utover legekompetanse.
Opposisjonen krever også en kraftig satsing på etter- og videreutdanning for å styrke kompetansen i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.
Klipp fra innstillingen:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet følge utviklingen nøye og eventuelt styrke kvalitets- og kompetansekravene ytterligere gjennom forskrift.
Flertallet vil vise til at det kommunale ansvaret for helse- og omsorgtjenestene er av omfattende karakter, og det vil kreve tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse. Flertallet støtter forslaget om en i all hovedsak profesjonsnøytral lov. En detaljert opplistning av enkelte profesjonsgrupper i loven vil kunne gi inntrykk av en prioritering som kan være uheldig, for eksempel for pasient eller brukergrupper med særskilt behov for tjenester fra profesjonsgrupper som ikke er opplistet i loven.
Flertallet merker seg at bestemmelsene om faglig forsvarlighet i tjenesten, jf. lovforslaget § 4-1, legger klare føringer på kommunen og sikrer at tjenesten bemannes med kvalifisert personell. I lovforslagets § 4-1 første ledd bokstav d er kommunens ansvar for å sørge for tilstrekkelig fagkompetanse i de ulike tjenestene presisert, og i bestemmelsens andre ledd er det foreslått hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om ansvaret. I forlengelsen av dette vil flertallet også vise til at det i lovforslagets § 3-2 andre ledd fremgår at departementet kan gi forskrifter om krav til innhold i tjenestene, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.
Når det gjelder psykisk helsearbeid i kommunen, vil flertallet vise til at det har vært en betydelig satsing på kompetanseheving innen psykisk helse i kommunal sektor, blant annet tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge og modellutprøving av psykologer i kommunen.
Flertallet viser til at kommunene i dag har et klart ansvar for å sørge for psykisk helsetjeneste, og flertallet legger til grunn at dette er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester som vil falle inn under den overordnede regulering av helse- og omsorgstjenester. Flertallet viser også til at det i lovforslaget er inntatt en presisering av at blant annet psykisk helse vil være omfattet av kommunens sørge for-ansvar, og at det her fremgår at kommunens ansvar skal omfatte alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
-------------
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lovforslaget på grunn av sin profesjonsnøytrale form kan føre til at kommuner ansetter personell uten den nødvendige fagkompetansen i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener det er en uønsket utvikling.
Disse medlemmer mener det er visse yrkesgrupper som den kommunale helsetjenesten er helt avhengig av for å kunne ha et faglig forsvarlig tilbud. Disse medlemmer deler derfor ikke departementets syn på en profesjonsnøytral lov hvor kun fastleger nevnes som yrkesgruppe.
Disse medlemmer vil understreke at selv om det foreslås å ta inn flere yrkesgrupper i lovteksten, så innebærer ikke det en begrensning som hindrer kommunen i å benytte andre yrkesgrupper til å løse sine oppgaver og tjenester innenfor helse- og omsorgsfeltet. Bruken av begrepet «herunder» synliggjør det. Disse medlemmer vil også understreke at det at disse yrkesgruppene nevnes i sammenheng med utredning, diagnostisering og behandling, ikke setter en begrensning for at disse yrkesgruppene også kan benyttes til oppgaver som ikke faller inn under disse begrepene. Disse medlemmer vil også minne om at blant annet folketrygdloven har reguleringer av hvem som kan sette diagnoser.
Disse medlemmer er oppmerksom på at kommunene ikke har lovfestet plikt i dag til å sørge for psykologtjeneste. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette er en nødvendig presisering, både som konsekvens av opptrappingsplanen for psykisk helse og av hensyn til de oppgaver kommunene skal ha ansvar for som følge av samhandlingsreformen. Disse medlemmer peker på at det derfor må utarbeides en plan for å sikre psykologkompetanse i kommunene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) skal § 3-2 første ledd nr. 4 lyde: 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning, psykologtjeneste, sykepleietjeneste, fysioterapitjeneste og jordmortjeneste»
Sier nei til profesjonsnøytral lov
14. juni 2011 13:37:15
ivar ørstavik