Må lære av oppfølgingen etter Utøya
Lillian Erichsen og Arne Elstad
- Fellesløftet etter 22. juli viser at hele Norge kan fungere som et godt nasjonalt kriseteam. Nå gjelder det å ta i bruk de gode erfaringene, enten fremtidige kriser skyldes terror, ulykker eller selvmord, sier generalsekretær Lillian Erichsen i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).
Sammen med pårørende Arne Elstad var hun en av innlederne på Psykologforeningens nasjonale nettverkskonferanse for kommunepsykologer 10.-11. november der erfaringene med den psykososiale kriseberedskapen etter terrorangrepene var ett av temaene. Kommuneoverlege Karin Møller og psykolog Ingrid Sønstebø i Ringerike – nabokommunen til Hole som fikk Utøya-ulykken midt i fanget – beskrev omfanget av hjelp som ble stablet på beina i løpet av kort tid ulykkeshelgen: Hjelperne krøp nærmeste ut av alle kroker; både profesjonelle og frivillige.
- 250 hjelpere var involvert på Sundvolden, deriblant 14 psykologer. Hvor kom alle sammen fra? spurte hun.
Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø beskrev mangfoldet av oppgaver i kjølvannet av tragedien. Ikke minst tiltak knyttet til oppfølging av ansatte som var slitne og muligens traumatisert etter hjelpearbeid. Det ble opprettet døgnåpen telefon, som skal være åpen i minst ett år og åpen helsestasjon for ungdom. Og det ble inngått samarbeid med lokalavisen om å spre informasjonsbrosjyren Hjelp og oppfølging etter 22. juli for å informere om normalreaksjoner etter kriser og hvor det er mulig å få hjelp.
Ansvarsvakuum
Etterlate etter selvmord opplever seg ofte utenfor rekkevidde av hjelpeapparatet. Lillian Erichsen og Arne Elstad fra LEVE beskrev ansvarsvakuumet som kan oppstå når selvmord ikke defineres som ”krise” i kommunen der man bor.
- Det er stor variasjon i rolleforståelsen mellom kommunene. Vi får daglig henvendelser fra etterlatte som ikke får tilstrekkelig hjelp på hjemstedet, sa de.
I Norge ble det begått 573 selvmord i 2010. Flere tusen blir berørt og kurven peker oppover. Utviklingen er noe av bakteppet for at myndighetene i forbindesle med en interpellasjon i Stortinget, varslet en ny handlingsplan mot selvmord.
Handlingsplanen vil få virkning fra 2013, og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lovet å satse stort i samarbeid med blant annet LEVE.
- Vi har store forhåpninger til at det nå skal samarbeides nært med etterlatte i kampen mot selvmord, og at samhandlingsreformen kan slå ut i tett, tverrfaglig samarbeid for å forebygge langvarige psykiske lidelser hos de som sitter igjen etter den døde. I dette arbeidet bør også kommunepsykologen ha en helt sentral rolle, sier Lillian Erichsen til psykologforeningen.no.
Stressmestring og atferdsvansker
Ole Christer Finset Lund
Årets nasjonale nettverkskonferanse er den andre i sitt slag og samlet 130 kommunepsykologer fra hele landet til erfaringsutveksling ved hjelp av midler fra Helsedirektoratet.
Kommunepsykolog i Ringsaker, Ole Christer Finset Lund, presenterte arbeidet med å lage et stressmestringskurs for enslige mødre som står i faresonen for å utvikle depresjon. Kurset var i sin tid en bestilling fra barnevernet i forbindelse med at han ble ansatt i 2009, og har nå blant annet resultert i en førstehjelpsbok for foreldre som synes hverdagslivet blir for stressende.
Elisabeth Askeland.
Elisabeth Askeland fra Atferdssenteret gjennomgikk hovedkomponentene i Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO). PMTO er en behandlingsmetode for familier som har barn med alvorlige atferdsproblemer og har dokumentert god behandlingseffekt.
Askeland mener psykologer i kommunen er i god posisjon til kunne kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer der barna allerede har utviklet eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer.
Godt voksne
Askøybaserte Fredrik Hansen fortalte om sine erfaringer som kommunepsykolog for det øverste alderssjiktet i befolkningen (65+). Han opplyste at eldre ofte kan ha utfordringer knyttet til omstillinger i egen livssituasjon, og mener det er betydelig potensial for å forebygge psykiske helseplager ved å intervenere tidlig overfor en gruppe hvis psykiske plager tradisjonelt behandles medikamentelt. Det kan både skje gjennom forebyggende rusarbeid, ved å forebygge isolasjon og ved å hjelpe de godt voksne blant oss til å tilpasse seg nye nye roller som pensjonister, enslige etc.
Psykiske helsetilbud til eldre ble beskrevet som en av de hvite flekkene på kartet da opptrappingsplanen for psykisk ble evaluert i 2009.
I statsbudsjettet for 2012 varsles det at myndighetene vil ha et godt øye til kommuner som vil utvikle psykologtilbud til eldre.