- Ikke fred uten psykologi
Erik Solheim.
- Det finnes en psykologisk komponent i enhver fredsløsning. Slik lød budskapet fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han 6. september åpnet Den 8. norske psykologikongressen ”Krig og fred og sånn – konflikt og dialog”.
Solheim fortalte fra sin brede erfaringer som mekler i internasjonale konflikter, blant annet på Sri Lanka. Han la vekt på de psykologiske elementene som må være tilstede når konflikter løses gjennom dialog.
- Forstå landet og den lederen du snakker med
- Skape atmosfære
- Snakke sant, og stå ved det du sier du vil gjøre
- Være åpen for at motparten har en agenda (What´s in it for me)
Solheim sa at dialog så å si alltid er et alternativ.
- Vi kan også ha dialog med terrorister, selv med Bin Laden mens han ennå var live. Vi kjenner det igjen på oss selv: Hvis noen hadde kidnappet sønnen eller datteren vår, hvem ville da med hånden på hjertet si at politiet ikke skulle forhandle med kidnapperne, spurte han retorisk.
- Bush´ holdning om at man aldri kan snakke med terrorister, var derfor en absurditet, understreket han.
- Vi kan alltid oppnå noe. I beste fall en fredsavtale, noen ganger løslate krigsfanger eller våpenhvile. Noen ganger komme i posisjon med det sivile samfunnet som til slutt er det som gjør endring unngåelig, sa Solheim.
Det siste mener han var tilfellet i forløpet til Berlinmurens fall. Det var ikke mulig å opprettholde forskjellene mellom øst og vest lenger. Folk i øst ville det annerledes. Noe av årsaken tillegger Solheim dialogen mellom østlige og vestlige ledere
Mer samfunnsengasjement
Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard tok til orde for et sterkere samfunnsengasjement blant psykologer.
- Psykologien er del av løsningen på fremtidens utfordringer på svært mange flere felt enn innen helse. Vi sier – se psykologiens potensial, ta den i bruk – til det beste for hele samfunnet. Både i nasjonal og i global sammenheng, sa han
Key note-speaker Philip Zimbardo som har skrevet boka The Lucifer effect, fortalte fra da han i 1971 gjennomførte The Stanford Prison Experiment. Utgangspunktet var å problematisere hva som skjer nå man plasserer ”gode mennesker på onde steder”. Studenter ble plassert i roller som henholdsvis fanger og fangevoktere og tilpasset seg oppsiktsvekkende raskt til rollene. Eksperimentet skulle vare i 14 dager, men ble stanset etter seks. ”Fangene” ble isolert og satt i seksuelt nedverdigende situasjoner. Det gikk fullstendig over styr. Zimbardo så det ikke selv, men ble stanset av en av sine studenter som senere ble hans kone.
Fra Standford Prison til Abu Ghraib
Philip Zimbardo.
Erfaringene fra Standford Prison er til forveksling lik det som da fangevokterne forgrep seg på fangene i Abu Ghraib ifengslet under okkupasjone av Irak etter Saddam Husseins fall. Fremfor å peke ut de ”råtne eplene i kurven” slik Bush-administrasjonen gjorde, mener Zimbardo at det er selve kurven som fortjener oppmerksomhet.
- Som psykologer må vi alltid spørre oss selv: Hva gjør situasjonen med personen, sa Zimbardo.
Soldatene i Abu Ghraib var dårlig trent og hadde løse tøyler. De visste at de ikke ville bli inspisert. Bare én protesterte. Den samme erfaringen hadde Zimbardo fra Stanford Prison-eksperimentet.
- Det er ”de gode”, de som tør å gå motstrøms som er unntaksmenneskene, ikke ”de onde”, sa Zimbardo.
Zimbardo understreket at mennesker er ansvarlig for sine egne handlinger, men at omstendighetene for handlingene ofte vil kunne være formildende. Selv vitnet han uten suksess for en av fangevoktrene i Abu Ghraib, sersjant Chip Fredrick, som ble dømt til åtte års fengsel for sine handlinger. Det var omgivelsene som gjorde at han kunne gjør det han gjorde, sa Zimbardo under psykologikongressen.
- Han var en høyst normal gjennomsnittlig og god person uten sadistiske trekk overhodet.
Over til heltene
Fra å forske på ondskapens hverdagslighet retter den amerikanske professoren nå blikket mot ”godhetens banalitet”. Han deltar i et prosjekt som skal lære barn å tenke som helter. Håpet er at flere blir i stand til å gjøre som soldaten som varslet om hendelsene i Abu Ghraib, og den ene studenten som åpnet øynene hans for at forsøkene i The Stanford Prison hadde gått av skaftet.
Les mer om prosjektet på hjemmesiden til Heroic Imagination Project