Som kommentar til Tor Levin Hofgaards omtalte avisartikkel i Morgenbladet:

Kunne det være ide for psykologforeningen å lobbyere for økt norsk satsning på rekruttering av profesjonsutdannede psykologer fra Danmark og Sverige (ev. midlertidig satsningsområde)?

Selv om jeg personlig mener at min ide på en måte er en uoptimal løsning (fordi den norske psykologutdanningen nok gjennomsnittlig sett er bedre enn danske og svenske utdanninger), er det pragmatisk sett kanskje den beste løsningen - kanskje bedre enn å risikere f.eks. at arbeidsoppgaver som best ivaretas av oss profesjonsutdannete psykologer på sikt blir gitt til dårligere utdannete terapeuter mv. (slik Hofgaard kanskje selv antyder i sin artikkel også).

I tillegg er det på sikt kanskje pragmatisk sett mest hensiktsmessig å lobbyere for, at Norge øker effektivisering / utgiftsstyring pr. elev ved de norske psykologutdanningene? (Bare en marginal endring, hadde nok vært trist om det ble for ekstremt og utdanningen plutselig ble for dårlig). Slik at fler psykologer kan bli utdannet for de samme budsjettene (eller ev. lett økt budsjett større økning i antall utdannete psykologer).

Jeg har for øvrig sammen med min arbeidsgiver (Helse Fonna) vært drivkraft i nylig psykologrekrutteringsprosjekt i Danmark (vi fortalte om psykologarbeidsforholdene i Helse Fonna). Gjennomsnittlig sett er det ingen tvil om, at psykologarbeidsforholdene i Norge er massivt bedre enn i både Danmark og Sverige (dette kan naturligvis dokumenteres om det ønskes).