Debatt:

Hvordan dekke psykologbehovet i kommunene?

Publisert: 14.04.09 - Sist endret: 03.06.10

Av: Per Halvorsen


Illustrasjonsfoto:Papirdukker i kø

Det er bred enighet om behovet for flere psykologer i kommunene, men hvor skal man få dem fra? Spørsmålet stod sentralt både i en reportasje og en serie debattinnlegg i Morgenbladet før påske, der profesjonsutdanningen ble et hett tema.

I reportasjen Skjevt tilbud foreslo divisjonsdirektør for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, Arne Holte, å tilleggsutdanne mastere i psykologi for å øke tilgangen på psykologer i kommunene." Slik kan vi få mer enn nok psykologer i Norge på kort tid", uttalte han.

3. april fikk han tilsvar av Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard. I innlegget Sats på profesjonsutdanningen advarer Hofgaard mot snarveier. Han påpeker at profesjonsutdanningen gir en unik mulighet for å integrere teori og praksis og for å utvikle evne til å reflektere om psykologrollen og yrkesutøvelsen. Det er helt sentralt i de seks årene profesjonsutdanningen varer, skriver Hofgaard. Han stiller retorisk spørsmål om hva som ville ha blitt reaksjonen om noen hadde foreslått en snarvei til legeyrket.

Les også:

Hva skal psykologen kunne? (17.april)

Forenklet om psykologer og fastleger (27. mars).

Hvis psykologer er viktige (27. mars)

Psykologutdannelsen sultefôres (20.mars)

Kommentarer

Som kommentar til Tor Levin Hofgaards omtalte avisartikkel i Morgenbladet:

Kunne det være ide for psykologforeningen å lobbyere for økt norsk satsning på rekruttering av profesjonsutdannede psykologer fra Danmark og Sverige (ev. midlertidig satsningsområde)?

Selv om jeg personlig mener at min ide på en måte er en uoptimal løsning (fordi den norske psykologutdanningen nok gjennomsnittlig sett er bedre enn danske og svenske utdanninger), er det pragmatisk sett kanskje den beste løsningen - kanskje bedre enn å risikere f.eks. at arbeidsoppgaver som best ivaretas av oss profesjonsutdannete psykologer på sikt blir gitt til dårligere utdannete terapeuter mv. (slik Hofgaard kanskje selv antyder i sin artikkel også).

I tillegg er det på sikt kanskje pragmatisk sett mest hensiktsmessig å lobbyere for, at Norge øker effektivisering / utgiftsstyring pr. elev ved de norske psykologutdanningene? (Bare en marginal endring, hadde nok vært trist om det ble for ekstremt og utdanningen plutselig ble for dårlig). Slik at fler psykologer kan bli utdannet for de samme budsjettene (eller ev. lett økt budsjett større økning i antall utdannete psykologer).

Jeg har for øvrig sammen med min arbeidsgiver (Helse Fonna) vært drivkraft i nylig psykologrekrutteringsprosjekt i Danmark (vi fortalte om psykologarbeidsforholdene i Helse Fonna). Gjennomsnittlig sett er det ingen tvil om, at psykologarbeidsforholdene i Norge er massivt bedre enn i både Danmark og Sverige (dette kan naturligvis dokumenteres om det ønskes).


Min medlemsside

Hent passord!  Om innlogging