Hva skal til sett fra et brukerperspektiv?
Hvor er brukerrepresentantene i ekspertutvalget som innen 3. februar skal anbefale regjeringen virkemidler i arbeidet for inkludering i arbeidslivet? Spørsmålet stilles av Anne Grethe Klunderud, landsleder i Mental Helse i dette fjerde bidraget i vår artikkelserie om sykefravær og psykiske lidelser.
Legg til kommentarer nederst på siden.
Forhandlingene om ny IA-avtale er nå i gang, hvor målet er ny avtale innen 1. mars. Et ekspertutvalg kommer med sine anbefalinger til regjeringen 3. februar. Arbeidsfravær som skyldes psykiske helseproblemer står som et av de områdene det rettes et spesielt fokus mot. Partene som er involvert i denne prosessen, i tillegg til representanter for regjeringen, er arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene.
Det er stor grunn til å stille spørsmålstegn ved at de som representerer gruppene som enten allerede er utstøtt, som ønsker seg inn i arbeidslivet, eller som står i arbeidslivet på tross av de utfordringene en nedsatt funksjonsevne medfører ikke er regnet som aktuelle parter. Igjen er vi der at brukermedvirkning er noe vi snakker om, men som ikke gjennomføres i praksis. En ekspert kan vel også være en som vet hvor skoen trykker når det gjelder psykiske helseplager i arbeidslivet.
Vi må systematisere folks kunnskap
Det finnes trolig flere med lettere psykiske helseproblemer innenfor arbeidslivet, enn det antallet som oppgis å stå utenfor. Også blant gruppen med tyngre lidelser er det en stor del som er i arbeid, kanskje spesielt innenfor gruppen stemningslidelser. Dette er mennesker som innehar en svært viktig kompetanse i forhold til å mestre helseproblemene den enkelte opplever.
Dessverre har det fra samfunnets side vært liten interesse for å systematisere denne kunnskapen gjennom forskning. Fokuset har til enhver tid vært begrenset til hva profesjonsgruppene har utført i sine behandlingsmiljøer. Dette medfører at vi i dag har forsvinnende lite kunnskap om hva som virkelig har fungert for mennesker som har ekspertkompetanse i forhold til å mestre livet med større og mindre grad av symptomtrykk.
En uutnyttet ressurs
I dagens situasjon er høyt sykefravær et problem, og innenfor enkelte yrkesgrupper er det mangel på arbeidskraft. Samtidig er mange som har arbeidsressurser og arbeidslyst, men som likevel ikke er i det ordinære arbeidslivet. I følge Statistisk sentralbyrå ønsker 92 000, av de menneskene som på grunn av ulike funksjonsnedsettelser nå er trygdet, å komme ut jobb. Vi vet ikke noe om hvor stor andel av disse det er som har psykiske helseproblemer, men det er jo vanlig å bruke et anslag på 30 %. Dette signaliserer at for mange har arbeid en svært stor verdi, ” å føle at noen trenger deg ”er i seg selv rehabiliterende.
Mennesker som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet er en ressurs som må benyttes. Både av hensyn til de personene det gjelder, men like mye for arbeidsgivere og samfunnet generelt. Det som kunne være å løse et problem for enkeltmennesker, kan faktisk også være løsningen på et samfunnsproblem. Samfunnet trenger flere i jobb, samtidig står arbeid ofte sentralt i den enkeltes tilfriskningsprosess. Det er mange mennesker med lettere psykiske helseproblemer som kunne vært i jobb bare det hadde blitt lagt bedre til rette for det fra arbeidsgiver og samfunnets side. Og det er ofte enkle grep som skal til for å lykkes. De signalene vi mottar fra medlemmene våre er at det ikke er noen stor og omfattende tilrettelegging som skal til. Det handler ofte om noe så enkelt som litt mer fleksibilitet.
En vesentlig faktor er å satse på å øke kunnskapen hos arbeidsgiver om hvordan man skal møte psykiske helseproblemer blant ansatte, og hvordan man kan legge til rette for at disse fortsatt kan være i jobb. Det handler om kommunikasjon, mindre stigmatisering, mer fleksibilitet og å se på alle ansatte som er ressurs uansett helseproblem.
Fleksibilitet på arbeidsplassen
Alle kan oppleve at de i enkelte perioder i livet trenger en fleksibel arbeidstid, eller litt andre arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Slike problemstillinger er ikke unike for mennesker som opplever psykiske problemer. Det kan like gjerne være det å få barn som gjør at man får behov for endringer. Arbeidsgivere trenger kunnskap om hva som kan være alternative løsningsmåter, og de må ha evne til å gjøre endringer. Slike situasjoner må løses med fleksible ordninger. Arbeidsgiver må både stille krav til den enkelte ansatte, men må også ha evne til å vise forståelse. Det handler om kommunikasjon og vilje til forståelse fra begge parter.
Ikke alt kan løses med tilrettelegging på arbeidsplassen. Det handler også om at den enkelte må se på seg selv som ressurs, og et fokus på hva man kan og hvordan dette kan utnyttes. I den grad den enkelte mottar profesjonell hjelp, er det viktig at denne kommer tidlig på plass og at fokuset blir satt på mulighetene. Igjen er vi tilbake til lokalbaserte tilbud til de som trenger hjelp, og hjelpere med en god oversikt over tilbudene som eksisterer. Kanskje er løsningen psykologtjeneste på NAV-kontorene?
En ting er i hvert fall sikkert: Ved å stå i jobb føler man seg verdsatt, og det er en god medisin for økt selvtillit. Tilbakemeldinger vi mottar fra en del av dem som står i jobb peker på at man i arbeidssituasjonen kan fokusere på positive ting og kjenne at man bidrar. Svært få fokuserer på det økonomiske elementet. Dette er derfor erfaringer som det blir viktig å fokusere på i andre sammenhenger også, ikke minst når behandlings- og rehabiliteringstilbud skal etableres. Vi må ikke gå i den grøften at arbeid blir det eneste saliggjørende, mange føler seg både krenket og stigmatisert av debatten som har gått siden i høst. Og den er i seg selv nok til å forhindre tilfriskning og inkludering.
Dialogarenaer
Verdensdagen for psykisk helse har i år arbeid som tema. Kanskje bør alle berørte parter benytte seg av muligheten dette gir for å etablere dialogarenaer det fokuset settes på utfordringer og muligheter?
I forbindelse med at IA-avtalen skal reforhandles før 1. mars inviterer Psykologforeningen gjennom en artikkelserie medlemmer, brukere og andre interesserte til å formidle erfaringer og kunnskaper om arbeid med psykiske lidelser og sykefravær.
- 13.januar: Kan psykologene få ned sykefraværet
- 12. januar: Sykemelding er ikke alltid svaret
- 11. januar.: Psykiske lidelser og sykefravær - hva sier epidemiologisk forskning?