- Hovedstadsprosessen for dårlig utredet
Rune Frøyland
Konsekvensen for psykisk helsevern av den såkalte Hovedstadsprosessen, er altfor dårlig utredet. Det mener Rune Frøyland, visepresident i Norsk Psykologforening. Last ned: Psykologforeningens høringsuttalelse til hovedstadsprosessen.
20. oktober oversendte Psykologforeningen sitt høringssvar om hvilken styringsmodell Helse Sør-Øst bør velge for sykehusene (Hovedstadsprosessen). Styringsmodellen skal blant annet bidra til å styrke lokalbaserte og spesialiserte tjenester, samhandling med kommunene, brukermedvirkning og pasientopplæring.
Et av Psykologforeningens viktigste ankepunkter er at omorganiseringen primært er basert på behovene til somatisk medisin. I høringssvaret heter det at ”Behovene innen psykisk helsevern og rus er for lite utredet og beskrevet”.- Før omorganiseringen settes i verk, forutsetter vi at organiseringen av psykisk helsvern drøftes mer detaljert enn den er gjort til nå. Det er helt nødvendig at Psykologforeningen og de tillitsvalgt trekkes aktivt med i denne prosessen. Hvis ikke, blir ikke prosessen forankret blant dem som rent faktisk utgjør det psykiske helsevernet, sier Frøyland.
Han poengterer at foreningen støtter ideen om at tre lokal sykehus i Oslo i tillegg til Ahus, skal dele på ansvaret for Oslo-befolkningen.- Da vil arbeidet skje i nærhet til befolkningen og til somatiske helsetjenester, sier han.
Frøyland tror denne modellen er best egnet til å ivareta samarbeidet mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenestens tilbud til psykisk helse- og rus.
- De fleste samarbeidskanalene vil da gå mellom førstelinjen og ett fast sykehus uavhengig av tjenestetype. Det vil øke muligheten for forpliktende samarbeid med førstelinjen om oppgavefordelingen, sier han.
I høringssvaret understrekes ikke minst viktigheten av psykiske helsetjenester til barn og unge (BUP) må organiseres i tilknytning til øvrige psykiske helsetjenester.
- Psykisk helsvern for voksne og barn og unge må ses i sammenheng for at vi skal oppnå gode synergier blant annet i form av kompetanseutvikling. Dette er viktig ikke minst for de eldste BUP-pasientene, påpeker Frøyland.