Fronter psykisk helsehjelp med lav terskel
Bent Høie. Foto: Per Halvorsen
Det bør bli like selvfølgelig å få hjelp til å kurere en rift i sjelen som en verkefinger, mener lederen for Stortingets helse- og omsorgskomite, Bent Høie (H). 9. september åpner han stortingsdørene for brukere og profesjoner som vil dele sine erfaringer med de folkevalgte før høstens helsepolitiske ordskifte på Stortinget.
Hvordan forebygge psykiske helseproblemer og rusmisbruk?
Foran en høstsesjon der køen av helsepolitiske saker teller både samhandlingsreform, ny kommunehelselov og Nasjonal helseplan, inviterer Høyre ekspertene til å komme med fakta og råd.
Selv har komitélederen visjonen klar: Det må bli like selvfølgelig å få hjelp for psykiske som somatiske helseproblemer. Straks fastlegen innser at det er en pasient med et psykisk helseproblem han har fått på døren, skal han så å si kunne leie pasienten inn til kyndig hjelp hos psykologen på nabokontoret.
- Det må kunne skje uten unødig byråkrati og tunge henvisningsrutiner, påpeker han.
På rett kjøl
Faktagrunnlaget er overveldende: Psykiske lidelser er en betydelig folkehelseutfordring som utløser store kostnader både for den som blir rammet og for samfunnet. Dødeligheten på grunn av depresjon er omtrent like høy som ved røyking.
Bent Høie. Foto: Per Halvorsen
I fjor sommer dokumenterte Nasjonalt Folkehelseinstitutt at innsparingspotensialet er formidabelt , så sant man setter inn riktige virkemidler på et tidlig stadium av sykdommen.
- Barrierene for å få tidlig hjelp er for høye. Folk med lettere psykisk lidelser blir gående til de blir så syke at de trenger mer omfattende hjelp. Det er belastende for den enkelte og skaper unødig press på spesialisthelsetjenesten, sier Høie.
39-åringen fra Jærens nordre spiss, Randaberg, like ved Stavanger ønsker å korrigere den fastgrodde forestillingen om at behandling for psykiske plager alltid må ta en uendelighet av tid. Han bidrar gjerne til å endre vårt mentale bilde av pasienten som i nok en terapitime har lagt seg til rette på en sofa, med en nikkende, alvorstung behandler i bakgrunnen, utenfor pasientens synsvidde.
- I dag vet vi at det ikke er slik det foregår. Ofte skal det ikke så mye til før livet er på rett kjøl igjen, men da må hjelpen være for hånden. Enten det er for en ungdom med identitetsproblemer, et par som trenger bistand i forbindelse med samlivsbrudd eller eldre som kan profitere på andre behandlingsformer enn legemidler, sier han.
Tidlig engasjert i helse
Siden han på nittitallet trådte sine sko som fylkespolitiker i Rogaland, er det helsefeltet som har trigget engasjementet. Nytteverdien av tidlig intervensjon innså han ikke minst da Stavanger universitetssykehus i 1997 etablerte et lavterskel tilbud for tidlig oppdagelse og behandling av psykose (TIPS-prosjektet). Etter mer enn ti års erfaring har dette prosjektet vist svært gode resultater som vekker interesse på landsbasis.
Høie underslår ikke at det har skjedd stor fremgang på det psykiske helsefeltet:
- Med Opptrappingsplanen, som ble avsluttet etter ti år i 2008 oppnådde vi mye. Ikke minst å øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten gjennom etablering av distriktspsykiatriske sentre. Mange folkevalgte tror at jobben er gjort, men det er ikke tilfellet. Døra inn til psykisk helsehjelp er for trang.
- Det har oppstått en ubalanse mellom første – og andrelinjetjenesten, mener han.
Gå til Psykologforeningens informasjonssider Psykolog i kommunen.
Lovfesting?
Han sier Samhandlingsreformen retter viktig og nødvendig oppmerksomhet mot forebygging, men mener den er altfor generell.
- Nå må vi peke ut hva som skal prioriteres. Reformen kan blant annet brukes som grunnlag for å trappe opp psykisk helsehjelp i førstelinjen.
Han mener en stabile, forutsigbar psykisk helsetjeneste med lav terskel kan sikres både gjennom lovgivning, robuste finansieringsordninger eller andre tunge politiske føringer.
- Er det mulig å komme utenom lovfesting av retten til psykisk helsehjelp?
- Hva som blir det endelige resultatet er for tidlig å forskottere. Vi trenger mer kunnskap. Det viktigste er å bygge på det vi vet virker. Det er blant annet derfor vi arrangerer seminaret 9. september, sier han.
Seminarprogram:
Hvordan forebygge psykiske helseproblemer og rusmisbruk?
Torsdag 9.september Stortinget, inngang Prinsensgate 21, ved siden av Halvorsens konditori.
10.15-11.45
- Status for forebygging, og potensiale for å spare lidelser og kostnader v/ Arne Holte Folkehelseinstiuttet (20 min)
- Hva bør gjøres for å lykkes bedre med forebyggende tiltak, ved Mental Helse ungdom (20 min).
- Tips – ved leder for Norsk psykiatrisk forening Jan Olav Johannesen (20 min)
- Lavterskeltiltak i kommunene ved Anne Kristine Imenes, kommunepsykolog i Nøtterøy og Anders Skuterud Psykologforeningen (20 min)
11.45-12.15 Lunsj
12.15-13.15
- Rustiltak, hva gjør vi for ungdom med rusproblemer? Espen Arneberg, avdelingsleder for rus og avhengighetsbehandling for unge, Oslo universitetssykehus (20min)
- Hva oppnår vi med selvhjelpskurs? Ved Rådgiver Elin Vogt Godager fra Selvhjelp Norge
- Hva vil politikerne gjøre for å styrke det forebyggende arbeidet? En kort oppsummering fra politikerne
Påmelding til linda.evjen@stortinget.no .
Alle interesserte er velkomne!