Fortsatt vanskelig for papirløse
- Nye forskrifter begrenser psykisk helsehjelp for papirløse. Det sier Karl Eldar Evang, Psykologforeningens representant i ressursgruppen bak det frivillige helsetilbudet for migranter uten lovlig opphold i Norge.
Endringene i den såkalte prioriteringsforskriften har nå trådt i kraft. Endringene vil i følge Evang begrense psykisk helsehjelp til kun å gjelde papirløse som vurderes å være farlige for seg selv eller andre.
I en høringsuttalelse datert 23. februar 2011 skriver Psykologforeningen at forskriften vil medføre at majoriteten av personer med ulovlig opphold, ikke vil kunne tilbys psykisk helsehjelp. Den nye forskriften gir for eksempel lite rom for tidlig intervensjon som kan forbygge et alvorligere sykdomsforløp.
I høringsuttalelsen påpeker Psykologforeningen hvordan udiagnostiserte psykiske lidelser kan utgjøre en regelrett rettssikkerhetsfare for asylsøkere. Her heter det at det er viktig å komme tidlige inn med hjelp. Ikke minst fordi lidelser som eksempelvis posttraumatisk stress kan påvirke både en persons evne til å registrere seg hos utlendingsmyndighetene og eventuelt presentere sin asylsak på en sammenhengende og god måte.
- Dette kan føre til at utlendingsmyndighetenes vurdering dras i negativ retning og i noen tilfeller utgjøre en fare for asylantenes rettssikkerhet, seir Evang
Les også: Frykter ny forskrift vil true rettssikkerheten til papirløse
I tillegg til Psykologforeningen, har Legeforeningen, Sykepleierforbundet og frivillige organisasjoner som Røde Kors gått inn for at samfunnet yter vanlig helsehjelp til papirløse.
Helsedirektoratet har i en uttalelse fra 2009 sagt at syke papirløse ikke bare bør få rett til akutt helsehjelp, men også rett til forebyggende og kurativ helsehjelp både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.