Regelverk

1. Innledning

Bakgrunn
Utviklingstrender i psykologiprofesjonen
Mål
Mål for spesialistgodkjenninger/sertifikater for spesialistekspertise
Veiledende prinsipper

2. EFPA-bestemmelser knyttet til EuroPsy, det europeiske sertifikatet i psykologi

Del A. EuroPsy, det europeiske sertifikatet i psykologi
Del B. Tildelingsorganer
Del C. Prosedyre for å oppnå EuroPsy
Del D. Ankeprosedyrer
Del E. Diverse

3. Register over EuroPsy-psykologer

 

1. Innledning

Bakgrunn

Innholdet i og formidlingen av psykologtjenester i Europa har i løpet av de siste tiårene gjennomgått betydelige endringer. Psykologene har fra den spede begynnelse fått sin utdanning og brukt sine kunnskaper innenfor nasjonalt definerte ram¬mer som kjennetegnes av konkrete utdanningstradisjoner, ansettelsestyper, statlig myndighetsutøvelse og språk. Psykolog¬utdanningen har med sine røtter i filosofi og medisin utviklet seg under svært ulike politiske og økonomiske forhold, og derfor har den fått ulik form i ulike land, i enkelte tilfeller med vekt på lang og ensartet utdanning, offentlig finansiering og lovregulering, i andre tilfeller med vekt på tidlig differensiering og markedsbasert konkurranse med andre profesjoner. I løpet av denne perioden har utdanningstilbudet og profesjonstjenestene gjennomgått en vesentlig kvalitetsforbedring, noe som også er tilfellet for lovreguleringen av psykologenes virksomhet over hele Europa.

Den økende økonomiske internasjonaliseringen generelt og innføringen av et felles indre marked innenfor Den europeiske union (EU) har stimulert til økt mobilitet for personer med profesjonsbakgrunn og tjenesteytelse på tvers av landegrenser. Det er også tatt store steg med tanke på utdanningsmobilitet, spesielt på akademisk nivå. Som et resultat av Bologna-er¬klæringen fra 1999 foregår det nå en fullstendig omorganisering av systemet for universitetsutdanning over hele Europa med et European Higher Education Area som mål innen 2010. Europakommisjonen planlegger nå ytterligere skritt i samme retning. Kommisjonen har foreslått en omfattende systemrevisjon for anerkjennelse av profesjonskvalifikasjoner, som for tiden er til vurdering i Europaparlamentet og Europarådet, for å fremme fri flyt av fagpersoner i Europa.

Etter 20 år er the General Directive 89/48/EC, som har dannet rammeverket for profesjoner som er regulert i lov (unntatt de sju profesjonene med såkalte vertikale eller ”spesielle” direktiver), blitt avløst av et nytt direktiv 2005/36/EC, som ble vedtatt i september 2005. Det er (i 2007) i ferd med å bli satt ut i livet i de 27 landene i EU. En slik utvikling er av åpenbar betydning for psykologer og deres klienter. Psykologer skal i likhet med andre fagfolk ha mulighet til å få sin utdanning og praktisere sitt fag hvor som helst i EU. Klienter, det være seg individuelle innbyggere eller institu¬sjoner, skal kunne benytte seg av tjenester fra kompetente psykologer etter egne interesser og rettigheter hvor som helst i EU.

Selv om målene må være ensartethet, gjennomsiktighet og fleksibilitet for utdannings- og profesjonssystemer som overskri¬der nasjonale grenser, er slike mål ikke enkle å nå med utgangspunkt i alle de systemer og praksistyper som har utviklet seg over tid. Felles rammeverk må legges til grunn for sammenlikning og oppretting av faglige og utdanningsmes¬sige kvalifikasjoner, og felles standarder må angis for å garantere kunnskapsnivå og faglig kvalitet i hele EU. Dette er en stor utfordring, ettersom det krever at eksisterende systemer og praksis endres, og at interessene som er knyttet til dem, overvinnes. Det er spesielt viktig at fagmiljøene ikke inntar forsvarsposisjoner og i unødig grad beskytter nasjonale interesser, og at de definerer et felles syn på fagets fremtid, inkludert utvikling, utdanning og opplæring av fagmiljøets medlemmer.

Utviklingstrender i psykologiprofesjonen

(Til toppen)

I løpet av de siste tiårene er det innenfor psykologien gjort en rekke forsøk på å opprette rammeverk og standarder. I 1990 innførte derfor European Federation of Professional Psychologists’ Associations (EFPPA) et sett av optimale standarder for psykologiprofesjonen (EFPPA 1990) der det ble angitt krav til akademisk utdanning og faglig opplæring av psykolo¬ger. NB: EFPPA har senere endret navn til EFPA (European Federation of Psychologists’ Associations). Med Copernicus-støtte fra Europakommisjonen har European Network of Organizational and Work Psychologists (ENOP) utarbeidet et rammeverk for fagplaner og minimumsstandarder for arbeids- og organisasjonspsykologi (Roe et al., 1994; ENOP, 1998). En arbeidsgruppe av europeiske psykologer hadde en liknende innfallsvinkel i sitt arbeid da de definerte et rammeverk for utdanning og opplæring for europeiske psykologer i tilknytning til EUs Leonardo da Vinci-program (Lunt, 2000; Lunt et al. 2001a, Lunt 2002).

Dokumentet som ble utarbeidet («EuroPsyT, A framework for education and training for Psychologists in Europe»), ble debattert over hele Europa og vedtatt av EFPA i 2001. Dette rammeverket danner grunnlaget for en videre utvikling som ventelig vil munne ut i et system med to nivåer, et system som vil inkludere EuroPsy, og dernest et antall videregående europeiske godkjenninger (Advanced European Diplomas) i psykologi3. Ramme¬verket er i hovedsak basert på arbeid utført av The British Psychological Society (BPS), som utviklet sin egen kompetansestan¬dard for psykologer (Standards of Proficiency for Applied Psychology). Et viktig bidrag fra dette arbeidet er utviklingen av praksiskompetanser som kan påvises som resultat av utdanning og opplæring og ikke lenger kun basert på akademiske fagplaner.

Europakommisjonen heller også mot en kompetansebasert tilnærming som vektlegger gjennom¬siktighet, og som legger til rette for kompetanseevaluering over mange kontekster. Dette kan sees i en del av implementeringen av Bologna-erklæringen, det såkalte ”Tuning”-prosjektet (Tuning Educational Structures in Europe), med det formålet å utvikle en del generiske og spesifikke kompetanser som fører til læringsresultat på forskjellige felter. ”Tuning”-prosjektet startet i 2000 som et prosjekt for å samordne de politiske målsettingene i Bologna-erklæringen og initiativene i Lisboa-konvensjonen om anerkjennelse av høyere utdanning (Lisbon Recognition Convention). Den første fasen dekket en rekke områder, men ikke psykologi. I den andre fasen blir psykologi utviklet av en liten gruppe som også deltok i utviklingen av EuroPsy.

I dag evalueres akademiske kvalifikasjoner av NARIC (National Academic Recognition Information Centres) på nasjonalt nivå, og av ENIC (European Network of Information Centres) på europeisk nivå. Håpet er at kombinasjonen av fagplanspesifisering og kompetansespesifisering for profesjonelle psykologer slik det blir presentert i EuroPsy, vil legge til rette for en mer åpen, sammenliknende evaluering og en bedre kvalitet på profesjonelle tjenester til klienter.

Mål

(Til toppen)

EuroPsy (eller det europeiske sertifikat i psykologi) representerer et stort skritt fremover i arbeidet med å øke psykologenes mobilitet og bedre klientenes tilgang til psykologtjenester av høy kvalitet over hele Europa. Dokumentet, som bygger på utdanningsrammeverket og minimums¬standardene som ble innført i 2001, og som følger etter EFPAs avgjørelse fra 2005, har som mål å opprette et sett av europeiske standarder for psykologi som skal fungere som et grunnlag for evaluering av akademisk utdanning og fagopplæring for psykologer på tvers av landegrensene innad i EU, og i andre land innenfor EFPA. Dette dokumentet presenterer EFPA-reglementet for EuroPsy og tilleggene for det europeiske sertifikatet i psykologi.

EuroPsy er blitt utviklet under ledelse av EFPA, som også har oppsyn med spesialistgodkjenninger for mer spesialiserte områder av psykologisk praksis. EuroPsy (det europeiske sertifikatet i psykologi) angir standarden som kreves for selvstendig praksis på grunnleggende nivå. Spesialistgodkjenning (på mer spesialiserte områder som psykoterapi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi osv.) vil bli utviklet for å vise hva som er oppnådd på et avansert nivå i kompetanse og ekspertise på spesialiserte områder av praksis.

Under arbeidet med dette utkastet har det vært tatt hensyn til det mangfold av utdanningsmessige, faglige og lovmessige forhold som eksisterer i Europa i dag. Det er et faktum at fagplanene i utdanningen varierer i lengde og i grad av differensiering eller spesialisering eller mangel på slik. For at det skal være mulig å utvikle et system som kan fungere sammen med disse ulike typene av utdanning og opplæring på en meningsfull måte, blir det skilt mellom reguleringer for underordnet (dependent) og selvstendig praksis, mellom de ulike profesjonskontekster som psykologer arbeider i, og mellom inntreden i faget og senere spesialisering. Målet med den grunnleggende EuroPsy-graden er å angi en standard med tanke på underordnet og/eller selvstendig praksis, normalt én profesjonskontekst, på tidspunktet for inntreden i faget. Denne standarden definerer minimumskrav som den enkelte psykolog sannsynligvis vil overgå. Den grunnleggende EuroPsy-gra¬den er ingen godkjenning (licence) til å praktisere som psykolog, og den er ikke ment å skulle fortrenge eller erstatte nasjo¬nale regelverk for godkjenning4. I den grad den grunnleggende EuroPsy-standarden oppfattes som meningsfull under ulike nasjonale forhold, håper vi at den vil bli tatt med i betraktning ved fremtidige endringer av regelverket for lisensiering.

Mål for spesialistgodkjenninger/sertifikater for spesialistekspertise

Målet med fremtidige spesialistgodkjenninger (Certificates of specialist expertise) er å angi krav for selvstendig praksis i en bestemt kontekst på et nivå som helt klart ligger over inntreden i faget. Det har hittil blitt utviklet spesialistsertifikat på områdene (i) psykoterapi og (ii) arbeids- og organisasjonspsykologi. Det er sannsynlig at det vil bli utviklet flere spesialistsertifikater; alle vil bygge på den grunnleggende EuroPsy-standarden. Dette kan i enkelte land bli brukt til å sikre et fagområde for profesjonelle psykologer med slike godkjenninger. Det kan bety at en slik utvikling i fremtiden kan føre til begrens¬ninger i de funksjoner, nivåer og oppgaver som innehavere av den grunnleggende EuroPsy kan vurderes som kompetente til å praktisere selvstendig. Dette vil bli regulert av nasjonale regler i praksislandet (i samsvar med EFPA reglementet om EuroPsy).

Veiledende prinsipper

(Til toppen)

En rekke retningsgivende prinsipper ligger til grunn for dette utkastet til EuroPsy, det europeiske sertifikatet i psykologi, som den europeiske standarden er en del av. Målet med disse prinsippene er følgende:
1) Fremme tilgjengeligheten av adekvate psykologtjenester i hele Europa. Enhver borger og institusjon skal kunne skaffe seg psykologtjenester fra kompetente og kvalifiserte fagpersoner, og systemet skal være en hjelp til å nå dette målet.

2) Beskytte forbrukere og innbyggere i Europa gjennom kvalitetssikring, og beskytte publikum mot ukvalifiserte tjeneste¬leverandører.

3) Bidra til ordninger som fremmer psykologenes mobilitet gjennom å sette dem i stand til å praktisere hvor som helst i Europa, forutsatt at de har de nødvendige kvalifikasjoner.

4) Sikre at EuroPsy-graden tildeles på grunnlag av følgende: (a) dokumentert fullført akademisk fagplan i psykologi av tilstrekkelig omfang, (b) dokumentert kompetanse i utførelse av profesjonelle roller gjennom veiledet praksis, (c) tilslut¬ning til europeiske (og nasjonale) etiske standarder for psykologer.

5) Sikre at EuroPsy-systemet er rettferdig og ikke favoriserer eller motarbeider psykologer på grunnlag av nasjonale eller andre forskjeller i utdannings- eller profesjonsbakgrunn, og at det anerkjenner høy tjenestekvalitet som et gjeldende prinsipp. Dette innebærer at EuroPsy ikke vil stille spesielle krav til struktur eller format på den akademiske utdannin¬gen, eller form på og organisering av praksis før overgang til profesjonell praksis.

6) Garantere tilstrekkelig kvalifikasjon for psykologpraksis på inntredelsesnivå i faget så vel som på senere nivåer.

7) Støtte opp under et engasjement for aktivt vedlikehold av kompetanse. Dette er årsaken til at EuroPsy bare tildeles for en beg¬renset periode, og må fornyes, igjen for en begrenset periode, basert på dokumentert pågående profesjonell praksis og utvikling.

8) Respektere nasjonale bestemmelser for psykologer som allerede er innført.

 

2. EFPA-bestemmelser knyttet til EuroPsy, det europeiske sertifikatet i psykologi

(Til toppen)

Det europeiske sertifikatet i psykologi (heretter kalt EuroPsy) er ment å danne en standard for akademisk utdanning og profesjonell opplæring som gjør det klart for klienter, arbeidsgivere og kolleger at en psykolog kan ansees å inneha de nødvendige kompetanser for å yte psykologtjenester. EuroPsy skal angi en felles kompe­tansestandard i alle land der EuroPsy blir innført. Det tar sikte på fri bevegelse av psykologer på tvers av landegrenser innenfor EU og i andre land som har akseptert standarden og vil støtte ordninger som bidrar til dette.

EuroPsy kan tildeles enkeltpsykologer som oppfyller vilkårene som er angitt i disse bestemmelsene.

En person som innehar EuroPsy, vil bli omtalt som en «registrert EuroPsy-psykolog».

 

Del A. EuroPsy, det europeiske sertifikatet i psykologi

Artikkel 1 EuroPsy omfatter et sett av standarder for utdanning og opplæring av profesjonelle psykologer slik det er beskrevet i Tillegg II og III.

Artikkel 2 Individuelle psykologer er berettiget til oppføring i registeret over EuroPsy-psykologer (heretter kalt registeret) og til å inneha EuroPsy hvis de:

a) har fullført en nasjonalt godkjent akademisk fagplan i psykologi på et universitet eller en tilsvarende undervisningsinstitusjon som etter lov eller sedvane gir en nasjonal tittel eller kvalifikasjon som «psykolog», forutsatt at fagplanen har en varighet som tilsvarer minst fem års fulltids studier (300 ECTS-enheter) og passer inn i rammeverket slik det er beskrevet i Tillegg II,

b) kan dokumentere gjennomgått veiledet praksis som utøvende psykolog med en varighet av ikke mindre enn ett år i heltidsstilling (eller tilsvarende) med tilfredsstillende resultater i dette arbeidet, basert på evalu­ering utført av egen veileder (se tillegg I og tillegg V), og

c) har avgitt skriftlig løfte til den nasjonale tildelingskomiteen om at de vil overholde prinsippene om pro­fesjonell tjenesteutøvelse slik de er angitt i MetaCode of Professional Ethics fra EFPA, og vil utføre sine profesjonelle aktiviteter i samsvar med etikkreglene til den nasjonale psykologforeningen i det landet hvor praksisen drives.

Artikkel 3 Etter positiv vurdering av dokumentasjonen slik det er beskrevet i artikkel 2, kan en person inkluderes i registeret og tildeles EuroPsy-sertifikatet.

Artikkel 4 EuroPsy mister sin gyldighet etter en periode på 7 år med mindre det er
fornyet.

Artikkel 5 Ved fornyelse kan EuroPsy tildeles på nytt til alle psykologer som:

a) kan dokumentere vedlikehold av fagkompetanse i form av et angitt antall timer praksis som psykolog og videre- og etterutdanning (CPD) slik det er beskrevet i tillegg V,

b) har avgitt skriftlig løfte til den nasjonale tildelingskomiteen om at de vil overholde prinsippene om profesjonell tjenesteutøvelse slik de er angitt i MetaCode of Professional Ethics fra EFPA, og vil utføre sine profesjonelle aktiviteter i samsvar med etikkreglene til den nasjonale psykologforeningen i det landet hvor praksisen drives.

Artikkel 6 EuroPsy-diplomet vil ha et lignende innhold og utseende som eksempelet i dette dokumentet.

Artikkel 7 Registreringsinformasjon for EuroPsy vil inneholde opplysninger om
universitetsutdanning, veiledet praksis, inkludert de profesjonskompetanser, -roller og -kontekster som de registrerte EuroPsy-psykologene har arbeidet innenfor for å kvalifisere seg, og deres arbeidserfaring.

Artikkel 8 Opplysningene som legges inn i det europeiske registeret, er: navn og
hjem/arbeidsadresse til den registrerte,  universitetsutdanning, praksisland,
praksiskontekst samt sted og dato for autorisasjon ved Nasjonal tildelingskomite.

Artikkel 9 En registrert EuroPsy-psykolog vurderes som kvalifisert til selvstendig
praksis som psykolog innenfor profesjonskonteksten(e) som er nevnt i registreringsinformasjonen, med mindre det er begrensninger i nasjonale
bestemmel­ser eller i utvidede godkjenninger i det aktuelle landet. Dette gjelder
for alle land der den nasjonale medlemsorganisasjonen til EFPA har akseptert
EuroPsy og disse EFPA-bestemmelsene.

Artikkel 10 Registrerte EuroPsy-psykologer vurderes som kvalifisert for veiledet og/eller underordnet praksis (se tillegg 1) som psykolog i enhver profesjonskontekst, i
alle land der den nasjonale medlemsorganisasjonen til EFPA som har akseptert
EuroPsy og disse bestemmelsene.

Artikkel 11 Registeroppføringen til en psykolog vil bli

a) fjernet i følgende tilfeller: (i) etter utløpsdato, (ii) dersom innehaveren ber om at den utgår, (iii) når en domstol eller en nasjonal komité har felt en dom eller gjort et vedtak mot innehaveren som hindrer denne i å utøve sin profesjon som psykolog, f.eks. å fjerne ham eller henne fra et nasjonalt register eller trekke tilbake en nasjonal lisens;

b) Registeroppføringen til en psykolog blir markert som ”suspendert” når en
domstol eller nasjonal komité har gitt en dom eller et vedtak som suspenderer
innehaverens rett til å praktisere som psykolog. Markeringen ”suspendert” blir
fjernet når suspensjonen i det aktuelle landet opphører.

 

Del B. Tildelingsorganer

(Til toppen)

Artikkel 12 Ansvaret for tildeling av EuroPsy og registrering av personer i registeret i henhold til disse bestemmelsene ligger hos den europeiske tildelingskomiteen. Denne delegerer myndigheten til å tildele EuroPsy i samsvar med disse bestemmelsene til nasjonale tildelingskomiteer i land som har akseptert EuroPsy og disse bestemmelsene.

Artikkel 13 Den europeiske tildelingskomiteen består av en leder og inntil tolv andre medlemmer. Kandidatene blir nominert av medlemsorganisasjonene. Medlemmene utnevnes for en periode på inntil fire år, som av EFPAs styre kan utvides med ytterligere én periode. Medlemmene skal alle komme fra ulike land i EU, representere de viktigste profesjonskontekstene innenfor psykologi og gi en balanse mellom de som arbeider som praktiserende psykologer, og de som arbeider på universiteter med å utdanne psykolo­ger.

Artikkel 14 Den europeiske tildelingskomiteen har ansvaret for tilsyn med EuroPsy og de tilhørende bestemmelsene, og for at registrering og tildeling av EuroPsy skjer i overensstemmelse med disse bestemmelsene. Komiteens oppgaver omfatter:

a) Å delegere retten å tildele EuroPsy til nasjonale tildelingskomiteer.

b) Å gi veileding til de nasjonale tildelingskomiteene.

c) Å sikre at de nasjonale organene tolker de europeiske standardene på samme måte, og å koordinere arbeidet til de nasjonale tildelingskomiteene.

d) Å sikre at de enkelte nasjonale tildelingskomiteene implementerer disse bestemmelsene på riktig måte.

e) Å iverksette tiltak for suspensjon av en nasjonal tildelingskomité hvis uforsvarlig bruk eller misbruk av disse reglene kan dokumenteres.

f) Å behandle anker på avgjørelser fattet av de nasjonale tildelingskomiteene.

g) Å presentere en rapport for styret og generalforsamlingen i EFPA annethvert år.

h) Å opprettholde kontakt med og arrangere et årlig møte med ledere av de nasjonale tildelingskomiteene.

i) Å samarbeide med nasjonale organer om å bøte på det som har ført til en suspensjon av den nasjonale komiteen.

j) Å kontrollere vedlikeholdet av det europeiske registeret.

k) Å fungere som et konsultativt organ for Europakommisjonen med hensyn til godkjenning av psykologers kvalifikasjoner i Europa.

 

Artikkel 15 Tildelingen av EuroPsy i et land vil bli foretatt av en nasjonal tildelingskomité som er utnevnt av EFPAs nasjonale medlemsorganisasjonen. Den nasjonale tildelingskomiteen vil bli delegert myndighet til å tildele EuroPsy fra den europeiske tildelingskomiteen. I land som har en annen (andre) representativ(e) psykologorganisasjon(er), skal medlemsorganisasjonen søke samarbeid med denne organisasjonen (disse organisasjonene) når man etablerer den nasjonale komiteen.

Artikkel 16 Den nasjonale tildelingskomiteen består av en leder og mellom fire og åtte andre medlemmer. De utnevnes av den nasjonale psykologforeningen (tillegg I) for en periode på inntil fire år, som kan utvides med ytterligere én periode. Den nasjonale tildelingskomiteen bør ha en videst mulig forankring blant psykologene i det aktuelle landet. Medlemmene skal representere de viktigste profesjonskontekstene innenfor psykologi i dette landet, og de skal gi en balanse mellom de som arbeider som praktiserende psykologer, og de som arbeider på universiteter med å utdanne psykologer.

Artikkel 17 De nasjonale tildelingskomiteene har ansvar for følgende:

a) Å oversende alle sine prosedyrer for godkjenning til den europeiske tildelingskomiteen.

b) Å angi hvordan en søker skal oversende dokumentasjon på sin profesjonskompetanse.

c) Å klargjøre og publisere en liste over gjeldende godkjent fagplan for akademisk utdanning til psykolog.

d) Å gi råd til institusjoner innenfor høyere utdanning angående vilkår for godkjenning.

e) Å utstede retningslinjer for veiledernes kompetansevurdering.

f) Å utarbeide et skjema for yrkesetikk som søkere skal undertegne.

g) Å fastsette et gebyr for søkere som skal dekke administrative kostnader.

h) Å avgjøre hver enkelt søknad om EuroPsy, enten ved å informere søkeren om hvorfor søknaden ikke førte frem, eller ved å tildele EuroPsy.

i) Å tildele EuroPsy-sertifikatet til individuelle psykologer

j) Å administrere en offentlig liste over psykologer som er tildelt EuroPsy.

k) Å administrere et arkiv som inneholder all søkedokumentasjon i 15 år.

l) Å utarbeide en årlig rapport over komiteens aktiviteter til den europeiske tildelingskomiteen.

m) Å gi relevant informasjon og delta på det årlige møtet for lederne av de nasjonale tildelingskomiteene.

n) Å fungere som et rådgivende organ for de gjeldende myndigheter med hensyn til godkjenning av psykologers faglige kvalifikasjoner i det aktuelle landet.

 

Artikkel 18 En nasjonal tildelingskomité som etter den europeiske tildelingskomiteens oppfatning ikke arbeider i over­ensstemmelse med disse bestemmelsene, vil miste den myndighet som er delegert av den europeiske tildelingskomiteen, inntil den mangelfulle situasjonen er rettet opp. En nasjonal tildelingskomité kan ikke tildele EuroPsy så lenge komiteens delegerte myndighet er trukket tilbake.

 

Del C. Prosedyre for å oppnå EuroPsy

(Til toppen)

Artikkel 19 Etter å ha blitt tildelt EuroPsy kan en kandidat ikke søke en gang til.

Artikkel 20 Søknaden må sendes på et skjema av lignende innhold og utseende som eksempelet i dette dokumentet. Søknaden skal inneholde opplysninger om følgende: universitetsutdanningen, praksisen med veiledning, spesifisering av profesjonskompetanser og -kontekster som søkeren har arbeidet i under veiledning for å bli kvalifisert til selvstendig praksis. Søkeren må oversende godkjente rapporter fra sine veiledere. Søkeren må undertegne et løfte om at vedkommende vil utføre profesjonsaktiviteter i overensstem­melse med etikkreglene til den nasjonale psykologforeningen i praksislandet.

Artikkel 21 Den nasjonale tildelingskomiteen skal fastslå om kandidaten oppfyller kriteriene i artikkel 2. Den skal un­dersøke profesjonskompetanser og -kontekster som søkeren har arbeidet i under veiledning og/eller selvsten­dig, og avgjøre i hvilken profesjonskontekst kandidaten er kvalifisert til selvstendig praksis.

Artikkel 22 Søknaden vil bare bli behandlet etter at kandidaten har betalt det gjeldende gebyret.

Artikkel 23 Den nasjonale tildelingskomiteen skal undersøke den oversendte dokumentasjonen og avgjøre om det er behov for mer informasjon fra søkeren. Søkeren skal informeres dersom den nasjonale tildelingskomiteen trenger ytterligere informasjon, innen 13 uker etter mottak av den opprinnelige søknaden og gebyret.

Artikkel 24 Dersom det er behov for ytterligere informasjon, skal søkeren informeres om den nasjonale tildelingskomite­ens avgjørelse innen 13 uker etter mottak av slik tilleggsinformasjon.

Artikkel 25 Dersom det ikke er behov for ytterligere informasjon, skal søkeren informeres om den nasjonale tildelings­komiteens avgjørelse om tildeling av EuroPsy innen 13 uker etter mottak av den opprinnelige søknaden og gebyret. Når søkeren ikke blir tildelt EuroPsy, skal vedkommende få en detaljert redegjørelse for årsaken(e) til avslaget.

Artikkel 26 Den datoen da søkeren er registrert i registeret, vil han/hun bli tildelt EuroPsy.

Artikkel 27 For å fornye gyldighetsperioden av EuroPsy-sertifikatet (artikkel 5) eller en overgangsordning (artikkel 34) må søkeren sende søknad til den nasjonale tildelingskomiteen i landet der vedkommende praktiserer eller har til hensikt å gjøre det.

Artikkel 28 Søknaden om fornyelse må inneholde opplysninger om vedlikehold av faglig kompetanse i form av et angitt antall timers praksis som psykolog og videreutdanning og faglig utvikling som spesifisert i Appendiks VI.

 

Del D. Ankeprosedyrer

Artikkel 29 En søker som har fått sin søknad om EuroPsy avslått av den nasjonale tildelingskomiteen, kan anke av­gjørelsen inn for den nasjonale psykologforeningen i det aktuelle landet, og samtidig oppgi grunnlaget for anken.

Artikkel 30 Den nasjonale psykologforeningen vil opprette en uavhengig rådgivende komité som skal vurdere anken. Denne komiteen vil behandle anken og presentere en skriftlig avgjørelse i løpet av 60 dager. Komiteens avgjørel­se vil bli oversendt søkeren og den nasjonale tildelingskomiteen. Den uavhengige rådgivende komiteen kan rådføre seg med den europeiske tildelingskomiteen.

Artikkel 31 Dersom søkerens anke blir avvist, kan søkeren anke videre til den europeiske tildelingskomiteen (artikkel 14e). En slik anke skal være på engelsk og angi grunnlaget for anken.

Artikkel 32 Den nasjonale psykologforeningen i et land hvor den delegerte myndigheten til den nasjonale tildelingsko­miteen er inndratt, kan anke slikt tiltak til styret i EFPA. EFPAs styre skal rådføre seg med den europeiske rådgivende komiteen som blir opprettet for slike anledninger og innkalt av EFPAs president eller en repre­sentant for denne.

 

Del E. Diverse

(Til toppen)

Artikkel 33 Bestemmelsene og tilleggene om EuroPsy er opprettet og kan endres av generalforsamlingen i EFPA ved 2/3 flertall av de fremmøtte. Bestemmelsene vil gjelde fra en dato bestemt av EFPAs generalforsamling når de blir vedtatt.

Artikkel 34 Overgangsordninger skal gjelde i en spesifisert periode etter at bestemmelsene vedrørende EuroPsy er iverksatt av EFPAs generalforsamling. Denne perioden starter på den datoen da EuroPsy trer i virksomhet, og slutter på den datoen da EFPA holder sin generalforsamling i 2013. Søkere som før denne datoen har fått lisens til selvstendig praksis som psykolog av et nasjonalt lisensieringsorgan som er anerkjent av den europeiske tildelingskomiteen, og/eller tilfredsstiller krav og betingelser for å kunne praktisere som psykolog i det landet hvor de praktiserer, kan endre oppføring for veiledet praksis som psykolog med opplysninger om arbeidshistorikk etter at vedkommende kvalifiserte seg til selvstendig praksis som psyko­log. I slike tilfeller må det fremlegges dokumentasjon på minst tilsvarende tre års praksis i løpet av de siste ti år med selvstendig praksis som psykolog, og dokumentasjon på gjeldende kompetanse og etter- og videre­utdanning (CPD) (se tillegg V og VI) for at søkeren skal kunne tildeles EuroPsy. Psykologer som har søkt om EuroPsy under disse overgangsordningene, kan få ytterlige to år utover perioden for overgangsordningen til å oppfylle disse kravene.

Artikkel 35 Disse bestemmelsene kan utvides med regler om sertifikat for spesialistekspertise på bestemte områder innenfor EFPA-psykologien. Slike regler vil bli tatt inn i Tillegg til disse bestemmelsene.

Artikkel 36 EFPA-reglementet for EuroPsy vil bli gjennomgått minst hvert femte år av EuroPsys Koordineringsgruppe (ECG), som består av EFPAs president, et medlem av Eksekutivrådet og presidenten i den europeiske tildelingskomiteen. Etter framlegg fra ECG vil Eksekutivrådet foreta nødvendige endringer i bestemmelsene. Når endringene er gjort kjent for de nasjonale tildelingskomiteene, har de provisorisk gyldighet frem til neste generalforsamling. Gyldighet ut over dette må stadfestes av generalforsamlingen
 
 

3. Register over EuroPsy-psykologer

(Til toppen)

1) Det europeiske registeret over EuroPsy-psykologer blir ivaretatt og vedlikeholdt av EFPA og består av de nasjonale listene, stilt til rådighet av de nasjonale tildelingskomiteene, over sertifiserte psykologer.

2) Det europeiske registeret inneholder navn og registreringsdetaljer over alle EuroPsy-psykologer. Registeret viser også de som innehar spesialistsertifikater.

3) Opplysningene som er angitt i registreringsinformasjon for EuroPsy, vil bli lagt inn iregisteret, som er en elektronisk database med søkefunksjon som er tilgjengelig via Internett (www.europsy.eu.com/register).

4) Registeroppføringer for et land skal oppdateres på initiativ av den nasjonale tildelingskomiteen når et EuroPsy-sertifikat tildeles, fornyes, inndras eller utløper. Registeret skal oppdateres når et spesialistsertifikat blir utstedt, etter melding fra nasjonal tildelingskomité. Opplysninger i dette registeret kan bare endres av EFPA, og av den nasjonale tildelingskomiteen hvis den er autorisert.