Birgit Vallas kommuneblogg
Birgit Valla: Foto: Lise Skjæraasen Bekkevold
Birgit Valla er kommunepsykolog, ansatt i Stange kommune i Hedmark, i Virksomhet Barn og Familie. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i bloggtekstene, er ikke nødvendigvis sammenfallende med Norsk Psykologforenings synspunkter.
Same shit, new wrapping?
For noen uker siden landet en tykk konvolutt i postkassa mi. Det var to innholdsrike blekker med papirene til Psykologforeningens landsmøte som avholdes i Sandefjord 24-26 november. Som leder for Psykologforeningens lokallag i Hedmark, burde jeg jo selvsagt ha satt meg godt inn i disse sakene lenge før de landet i postkassa, men det hadde jeg altså bare delvis.
Brukermedvirkning krever kompetanseløft
Da jeg var på jobbintervju for stillingen som kommunepsykolog i Stange kommune la jeg vekt på to ting: Kompetanse og brukermedvirkning. Hvorfor det? Fordi begge deler er viktige for å gi gode tilbud innen psykisk helse i kommunene.
Støttesamtaler, behandling eller terapi?
Pip pip…. Jeg gløtter på øynene og ser 04.00 lyse mot meg fra vekkeklokka. På tide å stå opp og teste Viggo Widerøes visjon om at i Norges langstrakte land kan man reise hvor man vil, innenfor en dag. For meg begynner denne dagen tidlig nok. Avgang Hamar stasjon 05.12. Her er det mange trøtte mennesker på toget, og jeg dupper litt selv. Fly til Trondheim, så videre til Namsos.
Arbeid på blå resept
”Det er helt merkelig, for nå er jeg så glad som når jeg drekker, hver eneste dag”. Dette sier en ung mann kort tid etter at han har kommet seg ut i arbeid. Historien fortelles av Adrian Lorentsson, nestleder i Mental Helse Ungdom.Adrian snakker videre om hvor viktig det er at ungdom blir tatt på alvor og stilt krav til. Hans klare oppfordring til oss fagfolk er at vi må slutte å forstå oss så mye på, og heller ha forventninger.
Hvor ble det av den nye psykiatrien?
På Erfaringskonferansen i Trondheim i september intervjuet psykolog Halldis Hjort psykiater Svein Haugsgjerd under overskriften ”Hvor ble det av den nye psykiatrien?”. Tilhørerne ble tatt med på en historisk reise fra Haugsgjerds gryende karriere på 60-tallet og frem til i dag. Nå er det nok mange måter å se på historien, men det jeg husker fra intervjuet er den optimismen Haugsgjerd og hans likemenn hadde på slutten av 60 tallet.
Tør vi lytte til brukernes drømmer?
Med undertittelen ”I have a dream…” settes stemningen på Erfaringskonferansen 2010. Konferansen, som gikk av stabelen i Trondheim 15.-16. september, arrangeres av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, og med erfaring mener man brukererfaringer.
Også kommunepsykologer jobber evidensbasert
I forrige uke var jeg på tillitsvalgtkurs for kommunepsykologer. Der traff jeg 13 av mine like, og jeg fant ut hvor nyttig det er å dele erfaringer fra vår hverdag. For en gjeng engasjerte psykologer! Det finnes nok like mange forskjellige stillingsbeskrivelser for kommunepsykologer i dette landet som det finnes kommunepsykologer. Men til tross for dette tenker vi ganske likt om hvordan vi driver god psykologisk praksis i kommunene.
Ta deg til rette, vær raus og litt teit
Det sosiale er veldig viktig i kommunen. Noe av det første jeg var med på var en Christine Koht forestilling på Hamar, der Barn og Familie i Stange kommune utgjorde en hel rad i salen. Til Kohts store fornøyelse og forlystelse. Etter to timer med gapskratt syntes jeg at jeg hadde lært mye om hvordan jeg skulle takle min fremtid i kommunen; ta meg til rette, være raus og være litt teit.
Psykologer for fremtiden – hvem er vi og hva gjør vi?
”Jeg har noe som heter hade-hode” sa en gutt en gang til meg. Eller AD/HD, som vi kjennere liker å kalle det. Men kanskje det føltes som om hodet noen ganger tok farvel, så hvorfor ikke kalle det noe som gir mening. Møtet med kommune-Norge har gitt meg mye å tenke på i forhold til hvilke ord vi bruker om det vi driver med.
Les kommentarer (1)